Nils-Fredrik Braathen (76) har levd med diabetes siden 2002. Men det var først gjennom fysisk aktivitet i regi av Frisklivssentralen at han fant balansen i livet og fikk kontroll på sykdommen.
Medisiner og Frisklivsresept
Da Nils-Fredrik fikk diagnosen synes han det var vanskelig å få informasjon om kosthold, medisinering og fysisk aktivitet. Han hadde ingen i familien, eller vennene som hadde sykdommen, og ble etter hvert med i Diabetesforbundet i håp om å lære mer. Fastlegen ga ham resepter på forskjellige typer medisiner, men ingenting hadde varig effekt. Blodprøvene viste altfor høyt langtidsblodsukker, og Nils-Fredrik følte seg slapp og trøtt. Til slutt ba han legen om en annen type resept, en som ikke dreide seg om medisiner.
– Jeg gravde jo hele tiden etter informasjon, og så ble jeg med på Startkurset for diabetikere som ble arrangert på sykehuset. Der fikk jeg høre om noe som het «Frisklivsresept». I 2012 gikk jeg til legen og forlangte en sånn resept. Da fikk jeg et 12 ukers kurs med den lokale Frisklivssentralen, sier Nils-Fredrik.
Klar for noe nytt
På det tidspunktet hadde Nils-Fredrik prøvd så mange medisiner og fulgt så mange råd at han tenkte at ett eksperiment til – det ville ikke skade. Etter en kartleggingssamtale på Frisklivssentralen ble det bestemt at han skulle møte opp to ganger per uke og trene ute i naturen med en gruppe.
– Jeg hadde i lengre perioder vært skogeier, så før i tiden pleide jeg å være mye ute i skogen. Etter at jeg pensjonerte meg, ble jeg mer passiv. Da kjente jeg at jeg trengte noen som kunne hjelpe meg å ta tak i det igjen, forteller Nils-Fredrik.
Aktivitet for stabilt blodsukker
Alle har utbytte av å være fysisk aktive, men for diabetikere er det avgjørende å ha et velregulert blodsukker. Det er viktig at blodsukkeret ikke stiger for raskt og høyt etter måltidene. Dersom en diabetiker legger seg på sofaen etter en bedre middag, kan blodsukkeret stige til farlig høyt nivå. Dette kan man redusere raskt, ved istedenfor sofaen, ta seg et kvarters rask spasertur. Istedenfor medisiner, er dette en effektiv måte for å få ned blodsukkeret på.
For en person med diabetes er det viktig å spise mat med lite karbohydrater, særlig for de med kostholdregulert diabetes (type 2) Dersom man tar insulin, kan man tillate seg noe mere, men disse skal også være forsiktig med karbohydratrik mat.
– En kan spise mye forskjellig og variert mat selv om man har diabetes, bare vi er oppmerksom på karbohydratmengden i det vi spiser. Vi kan gjerne spise en sjokoladebit og da helst mørk, bare ikke hele sjokoladeplaten. Det som er interessant, i hvert fall for meg, er at behovet for å spise søtt er borte. Honning smaker jeg et par ganger i året. Har ikke behov for det, så nå er det blitt enkelt for meg å bremse på ting som gir høyt blodsukker, forklarer Nils-Fredrik.
Etter kostholdsråd og trening på Frisklivssentralen kjente Nils-Fredrik at han ble i bedre fysisk form og endelig fikk kontroll på blodsukkeret. På slutten av sin tolvukersperiode fikk han et tilbud om å bli frivillig aktivitetsleder ved Frisklivssentralen, noe han takket ja til.
Startet Motivasjonsgruppe
Samtidig som han fikk aktivitetslederkurs, ble Nils-Fredrik også spurt om han hadde lyst til å bli med på å starte en Motivasjonsgruppe i regi av Diabetesforbundet. – Jeg møtte ei som het Kari på en busstur som Diabetesforbundet arrangerte. Vi kom i snakk om å danne en motivasjonsgruppe. Dette ble luftet for ledelsen, som ga grønt lys og slik var vi i gang. Etter at vi dannet gruppa deltok vi på et motivasjonslederkurs, i regi av Diabetesforbundet. Her lærte vi hvordan vi skulle lede og drifte en motivasjonsgruppe.
Ukentlig tilbud
Motivasjonsgruppa ble startet høsten 2013 og er nå en gruppe som har et ukentlig tilbud for diabetikere. Hvert møte varer i to timer, hvor den første timen er forbeholdt fysisk aktivitet i en eller annen form og den andre timen til sosialt samvær. Noen av møtedagene er viet såkalte temadager, hvor eksterne forelesere kommer og holder foredrag om alt fra kosthold, styrke- og kondisjonstrening, blodsukkerregulering, stell av føtter, tannpleie, livreddende førstehjelp yoga, mindfullness, mm.
– På den sosiale delen av møtet drikker vi kaffe, spiser diabetesvafler og utveksler tanker og erfaringer i hverdagen. Det å ha et slikt møtested hvor vi kan snakke om og lufte felles problematikk rundt det å leve med diabetes, er veldig positivt sier Nils-Fredrik.
Gir tilbake
Selv om Nils-Fredrik er en selverklært utbryter fra Frisklivssentralen og ikke lenger bruker deres tilbud, så forsøker han å gi noe tilbake til dem. Han og gruppen arrangerer aktiviteter som også er tilgjengelige for folk fra Frisklivssentralen, og deltar i Frisklivssentralens arrangement Diabetesdagen ved å holde foredrag, lage diabeteslunsj og dele observasjoner.
– Det viktigste Frisklivssentralen har gitt meg, er at jeg endelig kom i gang, både fysisk og på andre måter. Uten deres hjelp ville jeg aldri blitt så aktivt med i Diabetesforbundet, som jeg er i dag. Jeg ville aldri laget slike aktiviteter for meg sjøl. «Altså… jo, jeg trodde jo at jeg kunne gått lange turer, men for å være ærlig, ble det aldri noe av».. ler Nils-Fredrik.
Nils-Fredrik mener mange andre kan ha godt av den hjelpen han selv fikk hos Frisklivssentralen. – Få legen til å skrive ut en Frisklivsresept til deg. Begynn hos Frisklivssentralen. Der blir du pusha på en positiv måte til å komme deg videre, avslutter han.
Skrevet av: Marija Cabuskina
Fotograf: Stig Jensen og Jan Arne Dammen.
