På nettsiden norges kirker står følgende om ærverdige Skrautvål kykje: Norges Kirker Logg innForskningsprosjekt om norske kirker
SideDiskusjonLesVis kildenVis historikk
Kirker etter fylke
Kirker alfabetisk
Historikk
Forfattere
Innlogging
Tilfeldig artikkel
Rettigheter
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Utskriftsvennlig versjon
Permanent lenke
Skrautvål kirke
Skrautvål kirke
Fylke Oppland fylke
Kommune Nord-Aurdal kommune
Prosti Valdres
Bispedømme Hamar bispedømme
Noe gikk galt.
Google Maps ble ikke lastet inn ordentlig på denne siden. Du finner en nærmere teknisk forklaring i JavaScript-konsollen.
Koordinater 61.029944,9.212376
Fellesråd Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd
Kirke-id 054200401
Soknekatalognr 09090301
Bygningsgruppe Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus Automatisk listeført (1650-1850)
Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff
Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld
Skrautvål har hatt kirke siden middelalderen. I pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker 1327-28 omtales den som «Ecclesia de Sciautual».[1] Diplomatariet nevner presten ”Stein i Skrauthual” i 1311[2] og ”Skrautual kirkiu garde” i 1346.[3]
Den eldste kjente kirken var en stavkirke som antagelig stod ca. 300 m syd for den nåværende kirken. Stavkirken ble tatt ned i 1785 og erstattet av den nåværende tømrede korskirken.
Kirken ligger høyt og fritt i bygda, ved bygdeveien mellom Fagernes og Melbybråten i Øystre Slidre. Kirkegården, som er omgitt av stakitt, er utvidet i vestre del og i forstøtningsmuren mot veien er innredet et bårehus. Øst for kirken, utenfor kirkegården, står en gammel kirkestall med spiltau for seks hester. Hovedveien går i dag langs sydsiden av kirkegården, men øst for kirken synes det å gå et eldre veifar i retning mot Ranheimsbygden.
Innhold
[skjul]
1 Kirken fra 1785
1.1 Bygningen
1.1.1 Vegger
1.1.2 Portaler, dører og korskille
1.1.3 Vinduer
1.1.4 Tak
1.1.5 Takrytter
1.1.6 Himling
1.1.7 Gulv og fundament
1.1.8 Sakristi
1.1.9 Våpenhus
1.1.10 Smijern
1.2 Interiør
1.3 Inventar
1.3.1 Altertavle
1.3.2 Kneleskammel
1.3.3 Alterring
1.3.4 Døpefont
1.3.5 Prekestol
1.3.6 Lesepult
1.3.7 Korskille
1.3.8 Benker
1.3.9 Galleri
1.3.10 Orgel†
1.3.11 Skulptur og maleri
1.3.12 Rituelle kar
1.3.13 Paramenter
1.3.14 Lysstell
1.3.15 Klokker
1.3.16 Bøker
1.3.17 Nummertavler
1.3.18 Møbler
1.3.19 Tekstiler
1.3.20 Blomstervaser
1.3.21 Almissetavle
1.3.22 Diverse
1.4 Kirkegård og gravminner
1.4.1 Kirkegård
1.4.2 Portoverbygg
1.4.3 Gravminner
1.4.4 Bårehus
1.4.5 Kirkestall
1.4.6 Kirkestue
2 Kilder
2.1 Utrykte kilder
2.2 Trykte kilder
2.2.1 Oppmålinger og avbildninger
2.2.2 Bilder
3 Fotnoter
Kirken fra 1785
I følge tradisjonen ville enkelte i bygden bygge den nye kirken så langt syd som ved Gigstadelva.[4] Kirken fikk imidlertid sin tomt på jordet til Skrautvål gård, like opp til kjøreveien som den gangen gikk gjennom tunet på Midt-Berghei og videre nordover. De nye materialene til kirken skal i hovedsak være hugget på Ramlanberg og Geiteberg mellom Elseberg og Meisdalen.[5] Svein Traaset fra Fåberg var byggmester.[6] Traaset hadde tidligere bygget kirkene i Bagn og Aurdal. Iføge en lokal tradisjon er kirken ”truleg bygd nokre år før 1770”.[7] Over porten til kirkegården er det et skilt der det står at kirken er bygd ”ca. 1770”. I et notat fra 1819 i Kirkedepartementets arkiv heter det imidlertid at kirken ble bygget i 1785.[8] Opplysningen blir gjentatt i 1910 i kallsboken for Nord-Aurdal.[9]
Bygningen
Skrautvål kirke er en korskirke. Kirken er orientert med en hovedakse som går fra nord-vest til syd-øst. I det følgende er den likevel beskrevet som om den var orientert på vanlig måte, med koret i den østlige korsarmen og hovedinngangen i vest. Foran vestportalen er det et våpenhus. Korsarmene har saltak. Over korsmidten er det en takrytter. På østsiden av koret er det bygget til et sakristi. Kirken har 200 sitteplasser.[10]
I nyere tid har kirken gjennomgått flere mindre utbedringer. I 1907 ble det satt inn nye vinduer og tofløyet dør i nordre korsarm. Arbeidet ble utført av byggmester Eriksen og Anders Jørstad.[11] I 1953 ble veggene avlutet innvendig og gulvet i sakristiet malt.[12] Kirken ble restaurert i 1971–74, da bl.a. den tidligere døråpningen til sakristiet ble tilbakeført og en pipe og ovn i vestre korsarm ble fjernet. Samtidig ble gulvene malt på nytt.[13]
Vegger
Veggene i skip og kor er av laftet tømmer. Det samme gjelder for gavlene. Gavlene inn mot korsmidten er også laftet helt opp. Etter tradisjonen ble kirken bordkledd utvendig ca. 1860.[14] Arbeidet skal ha blitt utført av Arne Orderdalen og Trond på Kampe som håndhøvlet bordene inne i kirkebygget.[15] Innvendig ble veggene malt grønne i 1907. Arbeidet ble utført av Ole P. Kampen.[16] I 1953 fikk Ola Rødningen i oppdrag å avlute veggene innvendig i kirkerommet.[17]
Tømmerveggene står nå bare innvendig i skip og kor, bortsett fra en ca. 105 cm høy brystning av stående slettpanel som er kronet med en profilert list. Brystningen er trolig kommet til på begynnelsen av 1900-tallet. Stokkene i veggene er 15–30 cm høye. Stort sett er de rundtelgjet, men er flatet av der de er spesielt grove. Over himlingen er tømmerstokkene rundtelgjet. De nødvendige skjøter mellom stokker er utført som enkle skråskjøter. Endene på stokkene som stikker inn i kirkerommet er ca. 13 cm lange. Laftehodene er avsmalende. I korsmidten er det åpninger som er overdekket av rundbuer som er skåret ut av veggstokkene. Over buene er det fire eller fem gjennomgående stokker. Buene er dekket av bord og lister. Mot vestre korsarm er buen restaurert på hver side. Mot søndre og nordre korsarm er buene restaurert på vestsiden. Istandsettingen av bueåpningene har sammenheng med fjerning av tidligere gallerier i korsarmene.
Utvendig er veggene kledd med stående vekselpanel med varierende bredder. Panelet består av ganske tynne fjærbord og noe tykkere notbord. I nedre ende er veggbordene avsluttet mot et vannbord over grunnmuren. I øvre ende er de avsluttet ved takutstikket. Der veggbordene går helt opp, er de delt av et horisontalt vannbord noe over vinduenes overkant. I gavlene er det dessuten satt inn horisontale vannbord i raftehøyde. Øverst i gavlen i den søndre korsarmen er det satt inn et ekstra vannbord. De utstikkende novarmene er dekket av novkasser. Veggene er hvitmalte.
Portaler, dører og korskille
Portalen i skipets vestre korsarm er opprinnelig. I portalen, 92 x 202 cm, er det satt inn en enfløyet fyllingsdør med fire speil av sen 1800-talls type. I korets sydvegg kan det være spor etter en tidligere portal. Ca. 60 til 200 cm fra østveggen er det et gjenspunset parti i tømmerveggen opp til ca. 200 cm over gulvet.
Portalen i nordre korsarm synes å være kommet til i 1907.[18] I portalen, 131 x 230 cm, er det satt inn en tofløyet fyllingsdør der hvert dørblad har seks speil. Utvendig er portalen overdekket av et pulttak understøttet av knekter med utskjæringer. Portalen og pulttaket er vist på et fotografi fra 1908.[19] Foran portalen er det senere anlagt en støpt rullestolrampe.
Tidligere skal det ha vært en dør i korets østvegg som ble tømret igjen og erstattet med en dør på hver side av alteret da sakristiet ble bygget til ca. 1890. Dørene er vist på et fotografi fra ca. 1900, med et glassfelt over dørbladet.[20] I 1971 foreslo Riksantikvaren å rekonstruere den tidligere døråpningen i korets østvegg.[21] Arbeidet ble utført i 1972.[22] I åpningen er det satt inn en enkel fyllingsdør med fem speil. Åpningenes bredde er ca. 90 cm og høyden ca. 215 cm over gulvet. Den nedre delen av åpningene er dekket av brystpanelet. De tidligere døråpningene på hver side er gjenblokket.
Oppgangen til loftet er gjennom en luke i himlingen i vestre korsarm. I gavlen inn mot korsmidten er det en åpning over fem stokker, med innsporete beitskier i sidene. I åpningen er det satt inn en enkel labankdør. Fra loftet over korsmidten til loftene over de øvrige korsarmene mot syd, øst og nord er det ganske lave åpninger.
Koret åpner seg i full bredde. I korbuens sider er stokkene loddrett avskåret opp til 290 cm over gulvet i koret. I denne høyden kan det ha vært et tidligere korskille som det ikke er sikre spor etter. Over skipets vestportal er det imidlertid festet et bord, 12 x 180 cm, med påskrift (se nedenfor under Interiør) som kan ha vært en del av det opprinnelige korskillet. Korskillet er nå markert med buen i laftevegen og lave brystninger på hver side av midtgangen.
Vinduer
I skipets vestgavl synes det å være et opprinnelig vindu. Vinduet har profilert midtpost og 2 x 2 glass i hver ramme. I kirkerommet er det spor etter de opprinnelige vinduene. Over portalen i nordre korsarm er det en ca. 120 cm bred gjenblokking av tømmerveggen med overkant ca. 290 cm over gulvet som synes å ha sammenheng med et tidligere vindu. I søndre korsarm er det en gjenblokket åpning i sydveggen med underkant ca. 270 over gulvet og overkant ca. 330 cm over gulvet.
Kirkens vinduer er av to typer. Den ene typen er et midtpostvindu med 2 x 2 glass i hver ramme. Slike vinduer finnes i nord- og sydveggen i vestre korsarm og i vestveggen i søndre og nordre korsarm. Vindusåpningene har sammenheng med gallerier som ble fjernet i 1880-årene.[23] Tilsvarende vinduer er vist på fotografiet fra 1908. Vinduene har nå koplete rammer med 2 x 2 glass, både inne og ute.
Den andre typen er et krysspostvindu som er satt inn i korsarmenes sidevegger. Vinduene har 3 x 3 glass i de nedre rammene og 3 x 2 glass i de øvre rammene, der glassene har buet overkant. Disse vindusåpningene synes å ha fått sin nåværende utforming i 1907 da kirken fikk større vindusåpninger.[24] Tilsvarende vinduer er vist på fotografiet fra 1908.[25] Nå er vinduene doble. Innervinduene har tilsvarende inndeling og ornamentglass.
Tak
Saltakene er understøttet av åser som er laftet inn mellom hver stokk i gavlene. Til åsene er det festet stående takbord. Stort sett er det sagete takbord, men det er også takbord med økset og skavet underside. Enkelte takbord har dessuten spor av tjære og kan være gjenanvendte veggbord fra stavkirken. Takene kan ha vært tekket med skifersten fra kirken var ny. Nytt skifertak ble lagt i 1891.[26] I dag er kirken tekket med lappheller.
Takrytter
Takrytteren over korsmidten har firkantet underbygg med klokkestue og inntrukket, åttekantet hette. Takrytteren synes å være samtidig med det øvrige kirkebygget.
I konstruksjonen inngår det flere deler fra den tidligere stavkirken.
Takrytterens underbygg er noe mindre enn korsmidten, og takåsene fra korsarmene er ført inn til konstruksjonen. Veggene er av bindingsverk som står på et fundament av tre dragere i retning øst–vest. På disse hviler fire hjørnestolper, fire mellomstolper og en midtmast som understøtter hetten. I nedre ende er stolpene avstivet med skråstøtter. I klokkestuen er nord- og sydveggen avstivet med skråbånd. Mellomstolpene, den syd-østre hjørnestolpen og midtmasten synes å ha vært nye da den eksisterende kirken ble bygget. De øvrige tre hjørnestolpene synes å være av gjenanvendte materialer. Stolpene bærer en dobbel toppsvill.
De gjenanvendte stolpene i underbyggets vegger er ca. 625 cm lange og har tilnærmet kvadratisk tverrsnitt, men den ene siden synes å være avtelgjet på alle de tre stolpene. Stolpenes sider er enten sprett-telgjet eller slettpusset og dekorert med rettvinklete profiler. Den nord-østre og syd-vestre hjørnestolpen har tverrsnitt på ca. 21 x 21 cm og kan ha vært styrebjelker som i stavkirken har ligget på oversiden av betene. Den nord-vestre hjørnestolpen, ca. 16 x 22 cm, synes opprinnelig å ha vært plassert liggende. På vestsiden er det spor av tjære som har rent på tvers av stolpen.
Mellom stolpene og midtmasten og bjelkefundamentet er det plassert skråstøtter som trolig har vært innvendige skråbånd for avstiving av veggene i stavkirken. Støttene er ca.12 cm høye og 7–9 cm tykke, med lengder 150–250 cm og med et rettvinklet profil langs kantene. I det som synes å ha vært støttenes opprinnelige forsider er det hull med 40–50 cm avstand for nagler med diam. ca. 4 cm.
Den doble bjelkerammen som utgjør toppsvillene i underbygget inneholder også gjenanvendte materialer. Toppsvillene er ca. 390 cm lange. Delene synes for en stor del å være tidligere stavlegjer med not for innfesting av veggplanker og skråstilte uttak for skråbånd som har vært festet med trenagler. Stavlegjene har vært doble. Mot innsiden har de vært dekorert med flatbunnete profiler langs kantene.
Veggene i takrytterens underdel har opprinnelig vært kledd med brede, sulagte bord. De fleste bordene er saget, men enkelte har sprett-telgjet overflate og stammer trolig fra den tidligere stavkirken. Utvendig er de sulagte veggbordene tjæret. Til den opprinnelige kledning er det festet en sekundær kledning av tilsvarende stående vekselpanel som på resten av kirken. Veggene er hvitmalte.
Nær hvert hjørne i underbygget har den opprinnelige kledningen glugger som måler 15 x 18 cm, med overkant. ca. 15 cm under toppsvillen. Veggene har to regulære lydglugger i hver side. Tidligere har gluggene hatt buet overkant. Nå har de firkantet form og er dekket med luker. Tilsynelatende er lydgluggene blitt endret i forbindelse med arbeidene tidlig på 1900-tallet. På fotografiet fra 1908 er det vist rektangulære luker foran de eksisterende lydgluggene.[27]
Gulvplankene i klokkestuen er lagt i retning øst–vest og består delvis av gjenanvendte veggplanker fra stavkirken. Klokkene er festet til fem bjelker i retning øst–vest som ligger på to bjelker som er festet til østveggen og vestveggen. Enkelte av bjelkene er gjenanvendte materialer med flatbunnete profiler langs kantene. Vestre bjelke er firhuggen med tverrsnitt 21 x 14 cm. Smalsiden inn mot rommet er dekorert med en romansk ranke som er malt på sort bunn. Langs kantene mot den bemalte siden er bredsidene dekorert med en flatbunnet profil. Plasseringen av profilene og den dekorerte siden kan tyde på at bjelken er en gjenanvendt takbjelke. Den søndre av klokkestolens bjelker er 13 x 17 cm. Den ene smalsiden har en smal og flatbunnet profil.
På oversiden av toppsvillen ligger et dobbelt bjelkekryss som støtter midtmasten på alle sider. Enkelte av bjelkene er forhugget og synes å være sekundært anvendte. Midtmasten er i to deler. Over hjørnene i rammen er det lagt bjelker. Bjelkene er dekorert med flatbunnete profiler langs kantene og stammer trolig fra stavkirken. Tårnhettens gratsperrer er plassert dels på toppsvillene og dels på de diagonale bjelkene. Tårnhettens skjørt er understøttet av stikksperrer som er plassert på de utstikkende hjørnene. Hetten og skjørtet er tekket med bord og lappheller. Til hetten er det festet en spirstang med kule, utsmidde ornamenter og fløy der årstallet 1792 er utspart. Etter tradisjonen skal byggmester Tråset ha reist spiret på en natt.[28]
Himling
Kirken har vannrett himling av 4,5 cm tykke pløyde bord som ligger på bjelker på tvers av rommet i korsarmene. Bjelkene er lagt i retning øst–vest i korsmidten. Himlingene ligger i tilnærmet samme nivå, men himlingene i østre og vestre korsarm ligger noe over himlingen i korsmidten og i tverrarmene. Bjelkene har varierende dimensjoner og er dekorert med en rettvinklet profil, 11–13 mm bredt og 2 mm dypt, langs de nedre kantene. Profilen er av middelaldertype, men bjelkene synes ikke å være gjenanvendt. Himlingene er trolig lagt ved kirkens oppføring. Det er ikke spor etter tidligere kledning på undersiden av bjelkene.
Gulv og fundament
Gulvet i skipet er dobbelt. Det øverste laget ligger direkte på et undergulv som består av ulike typer materialer. I nordre og søndre korsarm er det i hovedsak brukt veggplanker fra den tidligere stavkirken. I korsmidten er det enkelte stavkirkeplanker på nord- og sydsiden. De gjenanvendte veggplankene har uttak for andre gulvbjelker enn de eksisterende, noe som kan tyde på at gulvet er blitt omlagt. I midtgangen og i koret er det brukt sagete bord. Det øvre gulvet i skipet består av smale, pløyde bord som er lagt i retning øst–vest. Gulvet i skipet ligger 12 cm høyere enn vestportalens slitte terskel, og har trolig opprinnelig ligget lavere. Gulvet i koret er hevet et trinn opp i forhold til gulvet i skipet og består av tilsvarende bord som i skipet, med retning øst–vest.
Gulvplankene er festet til bjelker som er understøttet av stenfundamenter. Hovedsakelig består gulvbjelkene av barket rundtømmer, men det er også forhuggne bjelker med utsparete slisser som kan være gjenanvendte benkestokker. Under kirken er det kryperom/gravkjeller med varierende høyde. Mot nord er terrenget rundt kirken i nivå med laftveggenes svill. For øvrig går gressbakken inn mot grunnmuren hele kirken rundt. Grunnmuren er høyest mot syd der den er 115 cm. Grunnmurene er av bruddsten som delvis er lagt i mørtel. Stenen er blåsvart leireskifer som er den naturlige fjellgrunnen i området. Utvendig er stenene fuget med en mørtel av leire og skifergrus, som for en stor del er falt ut. I grunnmuren mot syd er det lufteventiler.
Sakristi
Sakristitilbygget mot øst skal være bygget av Lars Kolstad omkring 1890, ”som vederlag” for en tidligere kirkestue (s.d.) som han overtok da den ble revet.[29] Før dette synes ikke kirken å ha hatt sakristi. Tilbygget er noe smalere enn koret og er i en etasje med saltak og rommer et kontor og et dåpsventerom. Døråpningen til koret er fra dåpsventerommet. Veggene er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med liggende skyggepanel. I nedre ende er panelet avsluttet mot et vannbord, i øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. Innvendig er veggene kledd med plater. Dørene i tilbygget er enkle fyllingsdører med fem speil. Mot syd er det utgangsdør. Over døren er det et pulttak som er understøttet av utskårne knekter. Foran døren er det en støpt trapp. I østveggen er det vinduer til sakristi og dåpsventerom. Vinduene er krysspostvinduer med 2 x 3 glass i de nedre rammene og 2 x 2 glass i de øvre rammene. Vinduene er doble. Yttervinduene har buet overdekking over de øverste glassene. Innervinduene har rammer med tilsvarende inndeling. Dessuten er det et enkelt vindu med to glass i østgavlen. Saltaket har samme vinkel som koret og er tekket med lappheller. Himlingene er flate og kledd med plater. Gulvene er av smale bord i retning øst–vest. Grunnmuren er av bruddsten som er lagt uten synlige mørtelfuger.
Våpenhus
Våpenhuset foran skipets vestportal skal være satt opp i 1861.[30] Våpenhuset har vegger av bindingsverk, med hjørnestolper som hviler på sviller og bærer en bjelkekrans. Veggene har ikke skråavstivinger, men en losholt i halv høyde som tjener som spikerslag for den utvendige kledningen. Nordre, vestre og søndre svill består delvis av materialer som trolig stammer fra stavkirken. Nordre svill er dekorert med en flatbunnet profil. Svillen har uttak for en stolpe og er delvis sterkt slitt på oversiden. Den kan tidliger ha vært svill i svalgangen. I Den vestre svillen kan ha vært en tidligere grunnstokk med høyde 21 cm. Den utvendige kledningen består av tilsvarende stående vekselpanel som er brukt på skip og kor, og som avsluttes mot vannbord og takutstikk. Gavlen er kledd som veggene for øvrig. Vestveggen har stolper til feste for dørkarmen. Årstallet 1861 er skåret inn i øvre gerikt. De utvendige sidegerikter er 13 cm brede og har fem grunne hulkiler. Dørbladet er enkelt og er laget av planker som er holdt sammen av innfelte oker. På utsiden er døren kledd med profilerte bord i rombemønster. Døren har en smidd lås av 1700-talls type på innsiden og jernring med beslag av middelaldertype på utsiden. Låsen skal være flyttet over fra den tidligere stavkirken.[31] De smidde gangjernene synes å stamme fra oppføringen av våpenhuset. Over døren er et enkelt vindu med liggende format og fire glass. Foran vestportalen er det en bred trapp av store skifersten. Saltaket er tekket med lappheller. Den vannrette himlingen består av vekselpanel i retning nord–syd. Bordene er festet til en takbjelke som er langt i retning øst–vest og er for øvrig festet over toppsvillen mot nord og syd. Loftet er utilgjengelig.
Tidligere lå det et eldre gulv i våpenhuset som i stor grad besto av gjenanvendte materialer.[32] I forbindelse med undersøkelser i kirken i 1985 ble disse i hovedsak tatt opp. En del av materialene er utstilt i våpenhuset. Det ble også lagt ned nye gulvbjelker.[33] I dag har våpenhuset gulv av brede planker med glattkant i retning nord–syd. Gulvet ligger 33 cm lavere enn gulvet i skipet. Grunnmuren er av bruddsten, uten synlig fuging.
Smijern
Vestdøren har smijern som er overført fra stavkirken. Det består av dørring med smale tverrbånd med et sparsomt rutemønster. Festeplaten er firesidet, med innsvungne sider og utskytende grener fra de fire hjørnene. Det har også hatt grener fra de fire sidene, men her mangler en. Samtlige grener har små, utsmidde ledd for naglefeste. Grenen på det øvre hjørnet er ytterst delt i to langhalsede dragehoder med spiss tunge i kjeften. Ring diam. 12,5 cm. Beslag med utskytende grener 55 cm x 55 cm. Stor låskasse som ender i hjerteform. Antagelig fra kirkens oppførelse. Nøkkel med svungne bøyler i hodet.
Spir med fløy, gjennombrutt av årstall 1762(?). Sees på gammelt fotografi.[34]
Interiør
Prekestol på nordsiden, under korbuen, og døpefont rett ut for den. Vestgalleri med orgel. Interiøret ble restaurert 1953. Veggene ble avlutet og inventaret malt. I 1975 ble farvene noe endret etter planer av malermester Ivar Bakken.[35] Grå dører, gråhvite vindusrammer, hvitmalt himling over skip og kor, grått gulv. Vestgalleri og søyler i grått.
Over inngangsdøren fra vest en sirlig innskrift, malt med sortkonturert rødbrunt på lyseblå bunn: Frygter Gud og Kongen Erre Som Guds Rene Bud os Lerre Anno 1799.
Elektrisk lys og oppvarming.Tidligere ovnsfyring. En etasjeovn sees i skipet på gammelt foto. I sakristiet har tidligere stått en ovn† fra Hassel jernverk 1788 (ANN kat. 585).
Inventar
Altertavle
Altertavlen er antagelig utført 1795, idet oppsitterne i bygden da ble pålagt å møte opp med materialer og spiker til altertavlen.[36] Bortsett fra krusifikset skal den være skåret av «Kviten» fra Kviteberg i Etnedalen, også kalt «Kviteguten» og «Ola Kvit».[37] Det primitive krusifikset kan være skåret av Anders Pedersen Rye, som skar altertavlen fra 1850 i Ulnes kirke. Altertavlen hører til den store gruppen av portalformede altertavler som har sin opprinnelse i Friedrich Ehbischs altertavle fra 1730-årene i Vor Frue kirke i København. Den har portalformet storfelt, innrammet av dobbelte søylestillinger som bærer forkrøppet gesims som igjen holder en segmentformet bue. Krusifikset, som muligens er skåret for annen plassering opprinnelig, har runde skiver ytterst på korsarmene. Maria og Johannes flankerer korset. Mellom søylestillingene på hver side står Aron som yppersteprest til venstre og Moses med Lovens tavler til høyre. Toppfeltet har enkle søyler som flankerer midtfeltet. Ved søylene står Peter med nøkkelen til venstre og en talende apostel med bok under armen til høyre, muligens er det Paulus.Toppfeltet gjentar portalformen, med høy, knekket gesims. I midtfeltet sitter to engler som holder en kronet rokokkokartusj. Over toppfeltet står en åpen bue dannet av rokokkobøyler. Vinger med rokokkomotiver og blomster. Videre er store blomsteroppsatser plassert ved storfeltet og på gesimsen ved toppfeltet. Altertavlen ble ant. malt av Ola Hermundson Berge i midten av 1790-årene.[38]
Farver: Gråhvitt på gesimser og sokler, gråblått i bakgrunnsfeltene. Gråhvite søyler omslynget av spinkel vinranke med brune stengler og druer og grønne blader. Kapiteler i gull mot rød bunn. På sokkelen og gesimsen er malt spinkle blomstergirlander med brunrosa blomster, opphengt som små festonger med sløyfer og dusker. Det høye postamentet er i nyanser av grått. For øvrig er benyttet lyst grønt, rødt og gull (bronse). Krusifiksets runde skiver er røde. Maria har gråhvit kjole med forgylt kappe, Johannes grønn kjortel med rødt fôr og forgylt kappe med rødt fôr. Moses har blågrå kjortel, bronsert kast, krave og knapper. Aron har blå overkjortel med grønt og gull og underkjortel i sølv med rosa fôr.
Kneleskammel
Kneleskammel, kasseformet. På fremsiden gjennombrutt rektangel kantet med perlestav. Inne i rektangelet korsblomstmotiv med fire store og seks små korsblomster. H. 25 cm, br. 42 cm.
Alterring
Alterring, rund med slanke, dreiede og skårne balustre. Farver: balustre i grått med skårne ledd i hvitt og gull, rødbrun håndlist.
Døpefont
Døpefont av kleber, middelaldersk.[39] Kummen fornyet etter forslag 1941. Den gamle kummen er plassert i våpenhuset. Den er sterkt forhugget oventil, med ujevn bruddkant og med stort avløpshull i bunnen. Skaftet har ringkjede. Den nye kummen viser typen med ringkjede med gjennomtrukket bånd langs kanten øverst, men har bare en liten fordypning, tilpasset det lille, dype dåpsfatet. Rundt korpus vertikale bånd med forsenket stjernemotiv. Kraftig fot, avtrappet med tre trinn. Kum. diam. 47 cm. Fot h. 67 cm.
Døpefont, ant. fra 1795. Dreiet tresøyle på tre svungne ben. Liten krans for dåpsfatet. H. 83 cm.
Prekestol
Fem fag med høye, smale fyllinger, innrammet av enkle, brede bord på hver side. Sammenhengende smalfelt øverst og nederst samt profilert listverk. Dreiet fotsøyle. Oppgang med enkle spiler. Ant. malt av Ola Hermundson Berge i midten av 1790-årene.[40] Grønt treverk med røde lister. Gråhvite fyllinger med brunrosa blomster og grønne blader opphengt i brun snor med sløyfe og dusker i lyst brunt, konturert med dypere brunt. Enkel, spinkel blomstergirlande malt på øvre og nedre smalfelt. Rødbrun fotsøyle. Oppgangens spiler malt med gult.
Lesepult
Lesepult etter typetegning fra Riksantikvaren. Dreiet stolpe på tre ben. Grått skaft, rødbrunt lesebrett og føtter.
Korskille
Lav skranke med megler, kronet av dreiet kule mot midtgangen, malt i rødbrunt.
Benker
Smal, sveifet vange. Brystning foran benkene mot krysset. Malt i bonderødt. Benkeputer i diagonalrutet, dyp gråblått og dyprødt. Klokkerbenk med sveifet benkevange og enkel brystning, malt i grårødt.
Galleri
Fire dreiede søyler mot midtgangen. De bærer slank øst-vest-gående drager. Brystning med store, enkle fyllinger i ramme med vulstprofil. Farver: Grått med lysere grå fyllinger, dypere grått felt ytterst og rødbrun staff. Tømmerveggene har spor som viser at galleriet er blitt forandret. Opprinnelig gikk brystningen 70 cm lenger vest, samtidig gikk det gallerier fra vest og frem i krysset og videre inn i korsarmene. Sydveggen i søndre korsarm har en loddrett sliss etter brystning, ca. 210 cm fra vestveggen i korsarmen. Denne har spunsede hull etter etter bjelker. Tilsvarende spor i nordre korsrarm. Det er også spor i buetoppene som viser at det har vært passasje mellom galleriene.
Orgel†
Orgel† bygget av Olsen & Jørgensen, forært av Knut Eriksen Lyseng 1910. Pipeverket ble beholdt i nytt orgel, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk 1973, det øvrige overlatt Valdres Folkemuseum. Stort orgelhus med klassisistisk front. Synlige piper i tre flatbuede felter. Kronlist og tannsnittlist. Spillepulten er merket: nr. 359 Norsk Orgel-Harmonium fabrikk a/s byggeår 1973. Stemmer: Rørfløyte 8’, Principal 4’, Kobbelfløyte 4’, Principal 2’, Subbas 16’, Gedakt 8’, Gamba 8’, Rørfløyte 4’, Kvint 1 1/3’, Tremolo. Farger: Grått i ulike nyanser. Rødbrune profiler.
Skulptur og maleri
Due med utspilte, separat skårne vinger som er innfelt og festet på ryggen. En vinge er løs. Tidligere forgylt. L. 34 cm, br. over vingespennet 34 cm. Duen har ant. hengt over prekestolen, eventuelt over døpefonten.
Minnetavle. Furu. Skåret relieff, utført av R.A. Styker på grunnlag av Ole Worms tegning fra 1643 av gravminnet over Elin Neridsdtr. som er gjengitt stående med runeinnskrift på skjørtet. (Se ovenfor, under stavkirken.)
Maleri av tornekronet Kristushode. Sign. S. Reinhilder 83. Lysmål 45 x 37 cm. Gitt av Ingrid Bjørge.
To presteportretter, malt av Ralph Styker. a) Ingvar Ødegaard, sokneprest 1948-71. Malt 1970. Mål 50,5 x 41,5 cm. b) Prost E. Kjørstad. Malt 1949. Mål 50,5 x 41,5. Gave fra Kari og Ola Skrutvold 1949.
Rituelle kar
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
Paramenter
En lerrets alterduk† (invl. 1675). Burde erstattes av ny lerretsduk iflg. besikt. 1740. Alterduk, hvit sultan med bred, heklet bord, 30 cm høy, med tunger og mønstret med kors og blomstervaser. Dekkduk av sultan med hvitsømkant. Alterduk, hvit sultan med 34 cm bred bord i utskårssøm med kors- og stjernemotiver i kvadrater.
Et «gammell allterkleede†», ca. 1620.[41] Et ”Vlden Stribet Alterklede†” (invl. 1675). Burde erstattes av nytt, rødt, fint klæde med hvite snorer iflg. besikt. 1740. Alterklede, rød fløyel, falmet og ute av bruk. L. 250 cm, h. 100 cm. Antependium, rød fløyel (el. fin plysj), siden 1980 dekket av grønt klede av damaskvevet ull og lin med korsmotiver i grått, ant fra DNH.
Messehagler. En gammel messehagel† av «rødt mackey», (invl. ca. 1620).[42] En gammel messehagel† av «Trøgt Fifschafft» (invl. 1675). Messehagel, muligens fra slutten av 1600-tallet. Rød fløyel, sterkt falmet og meget defekt. Bred, rett form. På begge sider stort kors av dypgrønn silke, ant. fornyet. Både messehagelen og korset er kantet med smale gullbånd. Forstykket har trykt bomullsfôr, muligens tidlig 1700-tall, med mønster av spinkle grener med blader, blomster og frukter, trykt med svart farge. Ryggstykket har liknende fôr på den ene siden, mens det forøvrig har brunt, grovt lerretsfôr, trolig det eldste. Rygg h. 100 cm, br. ca. 84 cm. Forstk. h. 90 cm, br. 58 cm.
To nyere messehagler. a) Rødt blandingsstoff. Rett, lang form. Applikert, utbrodert kors på ryggen. På forsiden brodert lite kors samt stjerner. Muligens fra DNH 1953. Rygg 104 x 61 cm. b) Hvit ull med vevet stolpe i brunt, gult og grønt på hver side. Lysegult linfôr. Mrk. DNH. H. 101 cm, br. 71 cm.
En «nogit udsleit messeserck» (invl. ca. 1620).[43] En gammel lerrets messeserk† (invl. 1675).
Lysstell
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
Klokker
Fire klokker† (invl. ca. 1620).[44] Da kirken fikk nytt klokketårn i 1665, ble klokkene hengt opp på nye åser.[45] Invl. 1675 omtaler fire klokker, to middels store klokker† i «Stubhullet» og to mindre† i klokkestolen på kirken.
To klokker i tårnet. a) Nederst ornamental bord med medaljong og girlande samt fugler og dyr under spinkle trær. På den ene siden innskrift:
Komer Krestne mand og kvinde komer ale store og smaa leder og i skulde finde beder og i faa Tempelet hemlens forgaard er Herrens ord i smogt bevare salig den som har det ker.
Støbt M.K. SKIØBERG AAR 1821.
Kolven fornyet. Diam. 74 cm, h. 69 cm. b) Riller på overgangen til slagkanten. Innskrift: Denne tilhører Skrudvolds kirke Me fecit Knud Andreas Sundt MD CCC XLVII. Kolven fornyet. Diam. 69,5 cm, h. 64 cm.
Bøker
En alterbok† og en salmebok† (invl. 1675). Ny salmebok† innkjøpt 1699 (Kingo). Kingos salmebok, opptrykt Chra. 1852, innbundet i skinn. Jesper Brochmands huspostill i skinnbind. Trykt Kbh. 1764.[46]
Nummertavler
To små med dobbeltbue oventil. Benyttet for kritt. Sortmalte. H. 40 cm, br. 32 cm. To større tavler av samme type, sortmalte med hvit skriveskrift: «For Prediken Efter Prediken”. H. 80 cm, br. 50 cm. Tre nye, store nummertavler med profilert list øverst. Sortmalte med belistning i dodenkop og marmorert grått.
Møbler
«1 stor jernbunden kiiste», (invl. ca. 1620).[47] Skap, stor dør med fylling i profilert ramme. Smal, høy, profilert list på hver side av døren. Ant. malt av Ole Hermundson Berge. Farver: Sort med rød sokkellist og kronlist, gråhvite fyllinger. I dørfyllingen opphengt blomsterbukett i brunrosa med grønne blader og brun snor med sløyfe og dusker. H. 98 cm, største br. 77 cm, dybde 37 cm.
Trestoler, bidermeyertype med rette spiler i ryggens øvre del. H-kryss, rette forben som er innfelt i setet. H. 86 cm, setebr. foran 44 cm. Fire nye brudestoler, lenestoler med rokokko-ornamentikk. Skinntrekk.
Tekstiler
«Kristnateppe» i rødt, grønt og sort på hvit linbunn. 148 x 106 cm. Gulvteppe av grønt kunststoff i alterringen. Grågrønne velourløpere i midtgangene.
Blomstervaser
To stk. tinn, konisk skaft med tre border. Stpl. med fugl mellom B og M (brdr. Mylius) samt «Pewter Norway». H. 25 cm. To små runde tinnvaser, stpl. Haugrud 104 tinn. H. 15 cm. To vaser, sølv, stpl. Th Marthinsen, gravert «Til Nils Garlids minne 1967». H. 23 cm.
Almissetavle
Ant. fra slutten av 1700-årene. Skåret og malt skuff. Lokkets forkant er skåret med bue og knekk. Bakstykket har defekt bøyleornament. Kort skaft. Malt hvit med grårosa blomstermotiv. Skuffen kan være skåret av «Kviten» som skar inventaret til kirken, men malingen avviker noe fra den som er tillagt Ola Hermundsson. L. 32 cm, h. 11,4 cm, br. 10,5 cm.
Almissetavle, enkel, sortmalt. Under bunnen 1662 KTS. L. 37 cm, h. 9 cm, br. 13,5 cm. Registrert av Bugge, men ikke sett ved registrering 1985.
Blokk, formet som skrin, jernbeslått. Muligens middelaldersk. Furu, skåret av ett stykke. Separat skåret lokk med fire skrånende sider (valmtakform) og pengesprekk. I hver av kortsidene er det gjennomgående hull, ant. for opphenging i lenke. Jernbeslagene har prikket linjering langs kantene. Det er også bevart et beslagornament som er formet med to motstående S-svungne bøyler. L. 22 cm, h. 13 cm, br. ca. 11 cm. Bøyleornamentets l. 9,8 cm.
Diverse
En kobberkjel† «thager 1 th(øn)de»,[48] på en «tøndes Storlighed».[49] Mobiliseringsflagg, rødt, skal ha vært bevart på kirkeloftet. Videre er en flaggstang brukt som håndlist i tårntrappen.
Kirkegård og gravminner
Kirkegård
Kirken er sentralt plassert på kirkegården. Kirkegården var stort sett i god stand 1737.[50] I 1881 ble det bygget en stenmur rundt kirkegården.[51] Stengjerdet er vist på et fotografi fra ca. 1900.[52] Kirkegården er senere sterkt utvidet mot nord og mot vest i nordre del. Terrenget er oppfylt og har forstøtningsmur mot syd. For å holde krøtter borte ble det i 1903 satt opp et stakitt på kirkegårdsmuren.[53] På fotografiet fra 1908 er det tilsynelatende festet et ståltrådgjerde til muren.[54]
Kirkegården er nå omgitt av hvitmalt trestakitt mot vest, nord og øst. Ned mot riksveien syd for kirken er stakittet fjernet, og det er plantet dvergfuruer i en opparbeidet skrent ned mot veien.
Portoverbygg
Kirkegården har overbyggete porter i øst og vest. Hovedinngangen er i vest. Portoverbyggene er oppført av bindingsverk med skråbånd fra hjørnestaver til topprem, som danner en øvre bjelkekrans. Sideveggene er kledd med stående faspanel på utsiden. Det sperrebårne saltaket hviler på sideveggenes topprem og bærer et skifertekket saltak.
Også den østre porten har saltak der gavlene er kledd med bredt staffpanel som er lagt parallelt med takfallet. Vestre port er ikke så dyp og har skråbånd bare i gavlene. Gavltrianglene der er kledd med faspanel som er lagt parallelt med takfallet. Vestre overbygg har en tofløyet port av tre. Østre overbygg mangler port.
Gravminner
Kirkegården er planert og har nyere gravstøtter. En del av disse er hugget av lokal skifer og er meget elegante, idet de gjenspeiler klassisistiske monumenttyper. En gruppe eldre gravminner av denne type er satt opp mot kirkegårdsgjerdet i vest. Den eldste er over Barbro O. Stokkebryn f. 1866, d. 1895. Den er konturert som støtte med postament, avsmalnende obelisk med trekantet topp. H. ca. 105 cm, br. 43 cm. Et par støtter er konturert som støtte med sokkel, avsmalnende obelisk med flatbuet vulst i øvre del og markert utspringende gavlformet topp. H. 125 cm, br. 35 cm.
På fotografi fra omkr. 1900 vises at kirkegårdens vestre del er helt oppfyllt av trekors, samt en og annen plankestøtte. En defekt plankestøtte er bevart. Den er tilskåret med et lite innsnitt på begge sider i den ene enden. Her er dessuten midtfeltet avsaget og umalt. Dette viser at støtten ant. har hatt en rikere avslutning oventil. Langs langsidene går et lite karnissprofil. Sirlig skåret innskrift: Her Under Viler Den Af Døde Man OOS Skar som døde den 21 Nov..ber 1837. (Årstallet står på tvers i den ene enden.) Malt sort med sølvgrått profil og sølvgrå innskrift, bortsett fra OSS som er med rødt. L. 125 cm, br. 24 cm.
Bårehus
Nord for vestre port er kirkegården utvidet mot vest. Her ble det bygget et bårehus inn i bakken i 1953.[55] I 1966 ble bygningen utbedret, bl.a. ble det lagt nytt gulv og veggene ble bedre isolert og innvendig malt. Bårehuset ble oppført av byggmester Bjarne Sanne som også forestod forbedringene i 1966.[56]
Bårehuset er gravet inn i bakken med en vegg i full høyde mot parkeringsplassen foran kirkegården. Veggene er støpt. Veggen mot parkeringsplassen er forblendet med fuget bruddsten. Inngangen er sentrisk plassert i sydveggen, med en tofløyet dør som utvendig er kledd med panel lagt i rombe-mønster. Til døren er det festet en smidd dørring i dyrekjeft med årstallet MCMLIII (1953) og alfa og omega inngravert. Beslagets topp har et utsmidd kors. På hver side av døren er det enkle vinduer med 2 x 2 glass i ytre ramme og enkelt glass i indre ramme. Bårehuset har flatt torvtak. Taket hever seg opptil 1 m over terrenget rundt.
Bårerommet inneholder maleri av Nedtagelsen av korset, utført av maleren Ralph Styker. Vinduene har malte motiver, likeledes av Styker, motiver: a) Luther-rose, b) Kristogram samt alfa og omega. Lysekroner og lampetter skåret av Ottar Seter fra Ulnes.
Kirkestall
Utenfor østre port er det ved det gamle veifaret et uthus i en etasje med spiltau. Bygningen er av bindingsverk. Utvendig er den kledd med stående slettpanel som er rødmalt. Bygningen har pulttak som er tekket med lappheller.
Kirkestue
Etter at den nye kirken var bygget i 1785, ble det kjøpt en tømmerbygning fra Melby i Øystre Slidre og satt opp litt syd for kirken. Bygningen fikk navnet ”Kyrkjestogo”.[57] Tanken var at den skulle være et tilholdssted for de som hadde lang vei til kirken. Før det eksisterende sakristiet ble bygget omkring 1890, skal kirkestuen også ha fungert som sakristi.[58] Kirkestuen ga dessuten rom for den første skolen i Skrautvål til omkring 1890. Det ble da bygslet tomt til nytt skolehus i bygden. Kommunen kjøpte bygningen tilbake og ga den som vederlag for oppføring av et sakristi for kirken (s.d).
Kilder
Utrykte kilder
Riksarkivet. Rentek., kirkeregnskap, Akershus stift, pk. 1b (1618-1622), pk. 2 (1623-28), pk. 4 (1629-1630), pk. 5 (1632), pk. 9 (1651-53), pk. 15 (besikt. 25.1.1665), pk. 20 (besikt. regnsk. 1673-85), se også Chra. stiftsdir., kirker, regnskap. pk. I nr. 14 og prot. 13.
Kirkedeptet A, pk. 106 (1819).
W.F.K. Christie, avskrift av Schønings reise 1672-75 ms. 209 a/43, UBB.
Statsarkivet i Oslo. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1 (besikt. og invl. 4.8.1675), prot. 3 (besikt. 17.7.1686), b) pk. 8 (30.12.1682, 7.1.1737, besikt. 16.6.1740).
Chra. stiftsdir., kirker, regnskap, a) prot. 13 (1685), c) pk. I nr. 14 (1679), pk. 16-27 (1692-1722, se også kirkestolen).
Chra. bispearkiv, kirkeregnsk. 1699, kontor, brev II nr. 10 (14.12.1735).
Statsarkivet i Hamar. Kirkestol 1699.
Kirkestol 1712.
Aurdals kallsbok 1731-1794.
Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Diverse utskrifter ved A. Bugge (besikt.prot. 1672-1675, prot. 1686-88, regnskap og invl. 1686).
Innberetninger, korrespondanse m.m. ved R. Hauglid 1941, 24.3.1953, O. Quale 24.3.1953 og okt. 1973. B.C. Lange des. 1958, G. Skrutvold 9.6.1959, J.C. Eldal 3.3.1971, Chra. Glasmagasin 5.1.1972, H. Christie 4.7.1985, 12.9.1986.
S. og H. Christie, dokumentasjon 1985.
T. Thun, NTNU, Dendrokronologisk datering.
Skrautvål kirke, Nord-Aurdal kommune, 15.4.1998.
Soknepresten i Nord-Aurdal. Aurdal kallsbok 1731-1794.
Nordre Aurdal kallsbok 1885-.
Forh.prot. for Skrutvold kirkes tilsyn 1898-1922.
Norges Kirker, NIKU. H. Christie, Skrautvål kirke : Bygningsbeskrivelse, 25.6.–15.8.1985, 18.8.1986. – FNFB arkivalia 1882-83.
Trykte kilder
DN – PNR – Grågås – O. Worm, Danicorum Monumentorum libri sex, Hafniæ 1643.
J. Ramus, Norrigs Beskrivelse, Kbh. 1715.
L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, […], Kbh. 1796.
L. Dietrichson, De norske stavkirker, Kra. 1892.
H. Fett, Bænk og stol, Kra. 1907. – Tidsskrift for Valdres Historielag, 5. Aarg., 1ste bind, Kra. 1920.
A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900-årsskrift, Gjøvik 1923.
R. Kjellberg, Døpefonter og dåpsskikk i Norge i middelalderen, ms. Oslo 1933.
R. Hauglid, «Portaltavlene i Land og Valdres», FNFB årb. 1940.
R. Hauglid, Akantus II, Oslo 1950.
G. Skrutvold, ”Den gamle og den nye kyrkja i Skrautvål”, Tidsskrift for Valdres Historielag, bd. 8, Fagernes 1962.
Notis i Oppland Arbeiderblad, 28.7.1972.
R. Hauglid, Norske stavkirker, Oslo 1973.
Kat. Norsk middelalderkunst, Henie-Onstad kunstsenter, Høvikodden, 24. mars-14. mai 1972.
N.O. Bergheim, Skrautvål kyrkje,Valdres 1975.
I. Kulterstad, ”Tre kirker?”, Årbok for Valdres Historielag 1979, Valdres 1979.
J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene. Aurdal 1983.
N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres, Aurdal 1987.
H. Hvattum, Nord-Etnedal kyrkje 1866-1991,1991.
E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
O. Robøle, «Framleis mystikk kring kyrkjetomta på Åbol», Valdres, 12. juni 1999.
Oppmålinger og avbildninger
Skrautvål kirke. Eldre fotografi i sakristiet.
Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. J.H. Jensenius, dørbeslag av jern, 1976.
J.H. Jensenius, oppmåling av bygningen, 1980.
H. Christie, oppmåling av veggplanke og en bjelke fra stavkirken, 1986.
I. Garofolo og O. Storsletten, oppmåling av gjenanvendte bygningsdeler fra stavkirken i takrytteren, 1997.
Bilder
Fotnoter
↑ PNR, s. 24.
↑ DN II, nr. 110.
↑ DN X, nr. 53.
↑ Bergheim 1975, s. 19.
↑ Bergheim 1975, s. 21.
↑ Bergheim 1975, s. 21.
↑ Bergheim 1975, s. 2.
↑ Kirkedept., A pk. 106, 1819.
↑ Nord-Aurdals kallsbok 1885-, 1910.
↑ Opplysning fra Nord-Aurdal kommune.
↑ Bergheim 1975, s. 23.
↑ Bergheim 1975, s. 32.
↑ Bergheim 1975, s. 32 f..
↑ Skrutvold 1963, s. 189.
↑ Skrutvold 1963, s. 189.
↑ Bergheim 1975, s. 23.
↑ Bergheim 1975, s. 32.
↑ Bergheim 1975, s. 23.
↑ Hvattum 1991, s. 14.
↑ Foto i sakristiet i Skrautvål kirke.
↑ Bergheim 1975, s. 22.
↑ Oppland Arbeiderblad 28.7.1972.
↑ Bergheim 1975, s. 23.
↑ Bergheim 1975, s. 23.
↑ Hvattum 1991, s. 14.
↑ Bergheim 1975, s. 23.
↑ Hvattum 1991, s. 14.
↑ Skrutvold 1963, s. 188.
↑ Bergheim 1975, s. 22.
↑ Bergheim 1975, s. 22.
↑ Bergheim 1975, s. 24.
↑ Christie 15.8.1985.
↑ Christie 15.8.1985.
↑ Meddelt av O. Gigstad 1985.
↑ Bergheim 1975, s. 33.
↑ Tidsskrift for Valdres Historielag, 5. årg., 1 bd., s. 362-63.
↑ Hauglid 1940, s. 108, s. 118-120. Hauglid 1950, s. 227, avb. s. 231.
↑ Ellingsgard 1987, s. 101.
↑ Bugge 1923, s. 72, Kjellberg 1933, s. 24, Solhaug, reg. Oppland kat., Bergheim 1975, s. 29.
↑ Nils Ellingsgard, s. 101.
↑ Grågås ca. 1620, s. 153.
↑ Grågås ca. 1620, s. 153.
↑ Grågås ca. 1620, s. 153.
↑ Grågås ca. 1620, s. 153.
↑ Rentek., pk. 15, 25/1 1665.
↑ Avb. Bergheim 1975, s. 40.
↑ Grågås ca. 1620, s. 153.
↑ Grågås ca. 1620, s. 153.
↑ Kirkestol, invl. 1708-10.
↑ Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. nr. 8 (1737).
↑ Bergheim 1975, s. 23.
↑ Fotografi i sakristiet i Skrautvål kirke.
↑ Bergheim 1975, s. 23.
↑ Bergheim 1975, s. 31.
↑ Bergheim 1975, s. 33.
↑ Bergheim 1975, s. 33.
↑ Bergheim 1975, s. 21 f..
↑ Skrutvold 1963, s. 188.
Kategorier: Kyrkjer/kirker | Skrautvål sokn | Nord-Aurdal prestegjeld | Valdres | Hamar bispedømme | Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd | Nord-Aurdal kommune | Oppland fylke | KL (§ 17) | Automatisk listeført (1650-1850) | 1650 – 1850 | Tre | Korsplan
Om Norges Kirker| Kontakt | Rettigheter | Norsk institutt for kulturminneforskning | KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon | Ut
Snubblesikkert. Gustav Berger (til høyre) og Erland Thon er «sagførere» og håndverkere av ypperste merke. De er gode med drill og tosidig tape også!
