Oslo Ess sin legendariske låt «Alt jeg trenger» er skrevet av Åsmund Lande (bildet over) og Anton Ruud på E 16 etter en påsketur til Gjende (se og hør intervjuet i bunn av artikkelen).
Åsmund Lande er frontfiguren i «Oslo Ess» og stortrives i Jotunheimen og på Gjendebu. Der har han vært utallige ganger siden sluten av 2000 tallet og holdt konserter både til påske og sommerstid. Den intime «Gjendebufestivalen» har han vært en av de bærende musikerne bak, siden starten for ca 14 år siden. Åsmund Lande fortalte til nettavisa Langsveeien.no at han har kameraten Anton Ruud å takke for at han i sin tid ble fjellkar og «hekta» på Gjendebu. Bestyrer på Gjendebu, Lars Åge Hilde, har sammen med personalet på DNT hytta vært «motorer» i å koordinere og arrangere de intime og legendariske kvalitetsfestivalene.
Les gjerne hele teksten til «Alt jeg trenger», som ble skrevet på vei hjem til Oslo 2. påskedag for 13 år siden.
Alt jeg trenger
Jeg har vært på vann og brød sammen med byens verste menn
Men i natt skal jeg sove ute i regnet i det fri,
Selv om mor sa jeg kunne komme hjem
Jeg har åtte lange timer nå til solen går ned,
Jeg stopper, fyller tanken opp, så kjører jeg av sted
For jeg kan høre fossen bruse, jeg kan høre vinden si;
I natt mann, skal du endelig få fred.
Venter om vinteren til det blir vår,
Sto der ifjor og de står der i år,
Der hvor asfalten aldri når,
Der hvor asfalten aldri når
Og en annen til meg selv for starten på noe nytt
Det kan ryke noen bønder bare dronninga er trygg,
For alt koker ned til hun til slutt
Mandag er en deilig dag for fugler som er fri,
Krysser breddegrader nordover, ser striper fly forbi
Jeg har fumlet rundt i mørket men jeg har funnet veien ut og jeg skal
Aldri tilbake dit igjen
Venter om vinteren til det blir vår,
Sto der ifjor og de står der i år,
Der hvor asfalten aldri når,
Der hvor asfalten aldri når
Lever som en flue, spiser andres drit
Hjemme sier muttern at jeg alltid har vært føkkt,
At jeg har rota det til siden den dagen jeg ble født
Men nå ligger jeg på landeveien, kjører som et svin
Ingen barte-bondetamp kan stoppe denne fyren,
Men nå har jeg fått nok,
Jeg kjører uten stopp,
Nå kommer jeg hjem til deg
Aldri mer skal noen rakke ned på meg med rang men jeg kan
Kjenne at jeg lever, kjenne regnet lave ned,
Dråpene som gir meg fred, dråpene som gir meg fred
Venter om vinteren til det blir vår,
Sto der ifjor og de står der i år,
Der hvor asfalten aldri når,
Der hvor asfalten aldri når