I bunn av artikkelen kan du høre hele foredraget «Det nytter å kjempe, om viljen er sterk nok».
Historiker Hans Olav Haugen fra Follebu i Gausdal besøkte Nord-Aurdal Frivillighetsentral på Fagernes mandag 23. januar. Med seg i «kofferten» hadde han et grundig og godt foredrag om «Operasjon Almenrausch». Den skjedde 14. juni -44 i området som i dag ligger i det sør-vestre hjørnet av Langsua Nasjonalpark. Det var spesielt det som skjedde Tapptjerndalen i Skrautvål Sameie, der motstandsmennene fra Milorg, Rolf Arebø og Kjell Skogly fra Gjøvik ble skutt, som Hans Olav Haugen holdt fokus på. Bakgrunnen for aksjonen var jakten på den Kommunistiske Hjemmefronten og dets leder Peder Furubotn.
14. juni 1944 skjedde norgeshistorens største mannejakt i Valdres under operasjon «Almenrausch». I Innslaget under intevjues ordfører i Nord-Aurdal kommune, Knut Arne Fjelltun (Sp) og Unni Hagen (datter til en av de pågrepne under aksjonen) om hva som skjedde den dagen.
Gestapo, Norsk Statspoliti, hirden, nazister og Wermacht, totalt ca 3000 pers., forsøkte da å fange Peder Furubotn og resten av ledelsen i den Kommunistiske Hjemmefronten. De holdt en kort stund til på stølen Skriulegeret mellom Lenningen og Svarthamar helt mot sørvest i det som i dag er Langsua nasjonalpark i Valdres. Unni Hagens far, Wilfred Hagen, var sammen med Furubotn da angrepet kom på morgenkvisten 14. juni 1944. Mange klarte å flykte da tyskerene, men Wilfred Hagen ble tatt til fange og fraktet til Møllergata 19. i Oslo, for senere å bli overført til Grini fangeleir, der han var til krigens slutt. Asle Grepp ble også tatt til fange på Skriulegeret, da han kom dit for å tilslutte seg det han trodde var venner som ventet inne.
25 år ung ble Asle Grepp og 19 andre nordmenn henrettet på Akershus festning 9. februar 1945. Det var en represalie etter Hjemmefronten og «Oslogjengen» sin likvidering av politigeneral og sjef for Statspolitiet, Karl Marthinsen 8. februar -45. (Asle Grepp sitt avskjedsbrev til sin mor kan du lese i bunn av artikkelen)
Dette hadde du vel ikkje du trudd da du såg meg siste gangen. Og ikkje trudde eg at det det skulle gå slik da eg så deg siste gangen. – Nett nå er eg dømt til dauden, og advokat Bergsjø er i ferd med å diktera nådesøknad for meg.
Om eg går burt – livet lyt gå sin gang. De skal leva vidare og føre menneska fram til eit tilvære der ingen er som vert dømde til dauden.
Eg er ikkje redd – det er slutt for meg. Det er det ikkje for dykk. Lev vidare!
Son din, han Asle
