desember 25, 2024

For ski- og brettentusiaster er Vaset Skiheiser selve romjulsdrømmen. 1000 meter over havet, i hjertet av vintereventyret i Vestre Slidre og bare et steinkast fra Brennabu – stedet hvor tusenvis av barn har opplevd Valdres-magi på leirskolen – er bakkene og løypene nå nøye preparerte og klare for romjulens besøkende. Bildet over: Teodor Nybråten Berg fra Røn, Sander Bakken fra Grefsen i Oslo og Mats Hålien fra Slidre lever ut romjulsdrømmen på Vaset. Olav Brenna Hansen, som er ansvarlig for parken, setter stor pris på deres engasjement og planer som årets "parkarkitekter". For de tre guttene er det knapt noe som slår gleden av å se parken åpne i bakken på Vaset. I gnistrende vintervær, med puddersnø så langt øyet kan se, satte Olav Brenna Hansen i gang tråkkemaskinen for å gjøre både bakken og parken klar til bruk noen dager før julaften. Slalåmbakken er nå åpen og perfekt preparert, med alle elementene i parken på plass. – Vi har rikelig med snø, så mildvær i et par dager går helt fint, forsikrer Olav Brenna Hansen. For veibeskrivelse, snøforhold og oppdatert informasjon om åpningstider og resten av tilbudet i bakken, besøk Vaset Skiheiser på Facebook.

For ski- og brettentusiaster er Vaset Skiheiser selve romjulsdrømmen. 1000 meter over havet, i hjertet av vintereventyret i Vestre Slidre og bare et steinkast fra Brennabu – stedet hvor tusenvis av barn har opplevd Valdres-magi på leirskolen – er bakkene og løypene nå nøye preparerte og klare for romjulens besøkende.  Artikkelen er skrevet med annonsestøtte fra: KIWI Arves Vaktmesterservice Øie Trafikkskole og Valdresbil As Bildet over: Teodor Nybråten Berg fra

Jola er høgtida der tradisjonar står sterkt, men også ei tid kvar mangfaldet i korleis me feirar, verkeleg kjem til syna. Det finst ingen fasit på korleis jolekvelden skal haldast til, og det er nettopp denne fleksibiliteten som gir jula dens sjarm. For somme er jolekvelden einstydande med stilla til fjellet eller roa til skogen, langt unna maset i byen. For andre er det kyrkjegang, familie rundt bordet og gleda av å opna gåver saman som utgjer høgdepunktet. Likevel er det òg mange som finn glede i ein meir uformell og sosial jolefeiring. For dei handlar det om å møtast, gjerne på ein utestad, kor gamle og nye venner kan komma saman og dela varmen til jola på ein annleis måte. På Fagernes har Hauk Håvard Myrvold gjort sitt for å gi folk denne moglegheita. Hans intime og koselege "Minibaren" heldt dørene opne på sjølvaste jolaftan, og det vesle lokalet vart fylt av smil, prat og minne. Her var det rom for ei annleis jolefeiring, der fleire folk som m.a. Tom Huset og Jørn Arnesen kunne nyta ein fredeleg kveld i den vinterkledde bygdebyen. Over bardisken gjekk praten løyst om m.a. både gamle dagar, tradisjonar og korleis jola kan feirast på mange måtar. Uansett korleis ein vel å feira, er det viktigaste å finna det som gir glede og meining for den enkelte. Anten det er ein overdådig middag med familien, stille i naturen, eller ein hyggjeleg prat på ein lokal utestad, er det rom for alle variantar. Jolas magi ligg i fellesskapet og fridommen til å feira på sin måte.

Jola er høgtida der tradisjonar står sterkt, men også ei tid kvar mangfaldet i korleis me feirar, verkeleg kjem til syna. Det finst ingen fasit på korleis jolekvelden skal haldast til, og det er nettopp denne fleksibiliteten som gir jula dens sjarm. For somme er jolekvelden einstydande med stilla til fjellet eller roa til skogen, langt unna maset i byen. For andre er det kyrkjegang, familie rundt bordet og gleda