Ni historiske kraftverk fredes – Hakavik er en av dem

Kraftverkene var helt sentrale i framveksten av norsk industri og velferdssamfunn. Nå fredes en rekke kulturminner fra kraftverkshistorien.

– Mange kraftstasjoner er storslåtte byggverk i storslått natur. De er med god grunn blitt kalt Norges katedraler og vitner om over 100 år med imponerende samvirke mellom kultur- og naturkrefter. Kraftverkene forteller historier om hvordan det moderne Norge har utviklet seg, og de har forårsaket viktige debatter om samfunnsprioriteringer som fortsatt har aktualitet, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

– Kraftverkene ble arkitektoniske og tekniske symboler for nasjonsbygging, modernitet og fremskritt. Nå tar vi vare på et utvalg av disse anleggene for ettertiden, sier riksantikvar Hanna Geiran.
De utvalgte anleggene som fredes er fra ulike steder og viser ulike sider av vannkrafthistorien. Anleggene er fra tidlig 1900-tall og frem til 1985 og viser utviklingen fra kraftstasjoner og rørgater i dagen til høyteknologiske kraftstasjoner i fjell.

Fredningene ble vedtatt av Riksantikvaren 31. august 2020, og vil bli markert med et arrangement våren 2021 ved Glomfjord kraftverk.

Disse utvalgte anleggene fra krafthistorien er nå fredet

Aura kraftverk (1956), Sunndal kommune, Møre og Romsdal

Sauda III kraftverk (1930), Sauda kommune, Rogaland

Glomfjord kraftverk (1920), Meløy kommune, Nordland

Tokke kraftverk (1961), Tokke kommune, Vestfold og Telemark

Nedre Røssåga kraftverk (1955), Hemnes kommune, Nordland

Hakavik kraftverk (1922), Øvre Eiker kommune, Viken

Hylen kraftverk (1980) og Saurdal pumpekraftverk (1985) i Suldal kommune, Rogaland

Dalsfos kraftverk (1907), Kragerø kommune, Vestfold og Telemark

Kraftledning Fykan-Haugvik – Master i Glomfjord (1920), Meløy kommune, Nordland

I tillegg har Tysso 1, i Ullensvang kommune, vært fredet siden 2000.

Følg oss eller del innholdet med vennene dine: