Ved mange fjellvann ligger etterlatte båter som er påvirket av tidens tann. Vær og vind gjør plast og glassfiber sprø og lettere nedbrytbar til mindre biter. Nå tar fjellstyrene ansvar for å rydde fjellet for gamle båtvrak og annet plastsøppel. Hver sommer og høst drar flere til fjells for å fiske eller på andre måter nyte fritiden. Dette har vi gjort i hundrevis av år, men vi har ikke alltid vært like flinke til å rydde etter oss. Derfor kan man ved mange fjellvann finne båtvrak av både plast og glassfiber. Nedbryting og oppsmuldring av disse bidrar til utslipp av blant annet mikroplast.-Fjellstyrene ønsker å bidra til å rydde fjellet for båtvrak og mikroplast, opplyser daglig leder i Norges Fjellstyresamband, Jan Borgnes. Gjennom et samarbeid med Norscan Partners AS har fjellstyrene nå fått tildelt 384 000 kr fra Handelens Miljøfond til et pilotprosjekt for å kartlegge og samle inn båter i statsallmenninger forvaltet av tre fjellstyrer. Dette skal danne grunnlag for et større ryddeprosjekt på statsallmenningene i Sør-Norge. Første steg vil være å finne og identifisere båtene. Deretter må eiere finnes eller båten anses som hittegods eller søppel. Gjennom rydding av båtvrak langs kysten har man god oversikt over framgangsmåten som kan benyttes fram til båten transporteres ut. Informasjon og ryddig saksbehandling er en nøkkelfaktor. Uttransport vil i hovedsak foregå med bil eller scooter fra veiløse vann. -Båtrydding har vi erfaring med siden 2018, opplyser fjellstyrenes rådgiver Sveinar Kildal i Norscan Parners AS. Han har ledet prosjekt med rydding av båtvrak i blant annet Oslofjorden, Rogaland og Nordmøre. De siste to årene har det blitt mer systematisk arbeid omkring dette, med finansiering fra Handelens Miljøfond. De finnes i dag en håndfull båtgjenvinnere som fjellstyrene skal samarbeide med og som tar imot båtene for gjenvinning og destruksjon. Båtene inneholder mange giftstoffer, så på avfallsplassen regnes de som farlige avfall og skal håndteres deretter. Mange har sett gamle vrak ved fjellvann. Plast, bunnstoff og glassfiber er giftstoffer i en sårbar natur. Det å kunne samarbeide med fjellstyrene for å kartlegge omfanget av gamle båtvrak i fjellet er viktig. Videre skal man finne metoder for enklest mulig å frakte ut båtene slik at man rydder opp for fremtidige generasjoner. Handelens Miljøfond er Norges største private miljøfond, og handelens felles storsatsing for å løse miljøproblemer knyttet til plast. Midlene i fondet kommer fra medlemmer som betaler en kontingent på 1 krone per plastbærepose de kjøper eller selger i Norge. Alle butikker, kjeder og grossister som omsetter plastbæreposer kan bli medlem i Handelens Miljøfond. Bilde 1: Hardangervidda Fjelloppsyn KontaktinfoNorges Fjellstyresamband Vedlegg |
