Reguleringsmybdighetene (RME) sendte i dag sine forslag til Olje og Energidepartementet (OED) på; -Hvordan man kan inkludere husholdninger uten annet bosted enn fritidsbolig i støtteordningen.
Nå som endringen i strømstøtteloven er godkjent i statsråd, gjenstår regjeringens valg av hvem av løsningene under de velger å gå for. 
Olje- og energidepartementet
Postboks 8148 Dep
0033 OSLO
Vår dato: 16.12.2022
Vår ref.: 202222125-2 Oppgis ved henvendelse
Deres ref.: 21/2367
RMEs svar på bestilling fra OED – Strømstøtte – om husholdninger
Vi viser til bestilling til RME av 28. november 2022 angående hvordan man kan inkludere
husholdninger uten annet bosted enn fritidsbolig i strømstøtteordningen. Som en del av
vurderingen, ber OED oss belyse nærmere hvordan nettselskapene fører sine
kunderegistre.
Nettselskapenes kunderegistre
Nettselskapene kan ikke automatisk skille mellom hvilke fritidsboliger som brukes til
fritidsforbruk og hvilke fritidsboliger som brukes som bolig i sine systemer.
Vi har inntrykk av at nettselskapene har tatt utgangspunkt i kunderegistrene de hadde før
ordningen ble innført, og at de nå har koblet dem opp mot matrikkelen. Vi har inntrykk av
at matrikkelen i de aller fleste tilfeller gir et godt bilde av hva som er bruken av
eiendommen. Vi ser likevel at der det er feil i matrikkelen, f.eks. for kunder som bor fast i
fritidsbolig, så stemmer ikke matrikkelen nødvendigvis overens med bruken av
eiendommen.
Dagens løsning
Dersom en kunde bor fast i en fritidsbolig og ønsker strømstøtte, er dagens praksis at
kunden må søke og få innvilget enten midlertidig eller permanent bruksendring til bolig,
for så å legge frem dokumentasjon på dette for nettselskapet for å ha rett på støtte.
Nettselskapene ser i utgangspunktet til matrikkelen, og alle fritidsboliger holdes utenfor
ordningen, med mindre kunden kan vise dokumentasjon på at han har fått innvilget
bruksendring til bolig.
Denne løsningen forhindrer i stor grad at «fritidsforbruk» får støtte, samtidig opplever vi at
det er ulik praksis i de ulike kommunene på å innvilge midlertidig eller permanent
bruksendring, og for enkelte kunder er det tidkrevende og dyrt å gjennomføre en
bruksendring. Denne løsningen dekker ikke kundene som venter på avklaring fra
kommunen, eller de som ikke har mulighet til å søke bruksendring.
2
RMEs anbefaling
Søknadsbasert ordning i tillegg til dagens ordning
Ordningen fungerer godt slik den er i dag. Det å legge matrikkelen til grunn fungerer godt
for å luke ut fritidsforbruk som ikke er støtteberettiget. Vi ser likevel at det er krevende for
de som bor fast i en bolig regulert som fritidsbolig. Siden ordningen fungerer godt med
dagens rammer, anbefaler vi at det åpnes for at kundene som bor fast i fritidsboliger kan
bli inkludert gjennom en søknadsbasert ordning i tillegg til dagens ordning.
En søknadsbasert ordning i tillegg til dagens ordning, som kan behandle de tilfellene som
faller utenfor den eksisterende ordningen, kan løses på følgende måte:
– En søknadsinstans (f.eks. kommunene) som behandler søknader fra kunder som
bor fast i fritidsboliger (kan også omfatte andre tilfeller som faller utenfor dagens
ordning), og utsteder en tillatelse som kundene kan legge frem for nettselskapene.
o Departementet bør gi føringer/kriterier for hva som må oppfylles for å få
denne tillatelsen.
o Tillatelsen gir rett på støtte gjennom ordningen for husholdninger eller
boligselskaper. Nettselskapene betaler ut på vanlig måte.
De administrative og økonomiske konsekvensene av et slikt tiltak vil avhenge av hvordan
en slik søknadsbasert ordning utformes. Det vil ikke ha noen administrative eller
økonomiske konsekvenser for RME eller nettselskapene så lenge ordningen legges til en
annen instans.
Vi vurderer at dette alternativet er målrettet og har lav risiko for misbruk. Dette vil også
være et godt alternativ dersom det er behov for å inkludere andre særtilfeller i ordningen.
Andre alternative løsninger
De alternative løsningene nedenfor belyser ulike måter å inkludere husholdninger uten
annet bosted enn fritidsbolig i strømstøtteordningen.
Folkeregistrert adresse og/eller bostedsattest
Nettselskapene kan få mulighet til å avvike fra matrikkelen dersom kunden kan vise til at
fritidsboligen er deres folkeregistrerte adresse. For å få støtte må kunden dokumentere
folkeregistrert adresse for nettselskapet. Nettselskapet plasserer kunden i
husholdningskundegruppen og betaler ut støtte fremover i tid. Kunder som er uenige med
nettselskapets vurdering kan klage til RME.
Det er noen utfordringer knyttet til denne løsningen. Det er forholdsvis enkelt å melde
flytting til fritidsboligen sin, og skatteetaten skriver på sine nettsider at de ikke sjekker om
det er lov å bo på eiendommen. Dermed vil det være økt risiko for misbruk av ordningen i
form av at kunder enkelt kan melde flytting til fritidsboligen sin for å få strømstøtte der.
Vi vurderer at dette alternativet ikke bør benyttes fordi det innebærer for stor risiko for
misbruk av ordningen. Et tiltak som kan redusere denne risikoen er å kreve at kunden kan
3
dokumentere overfor nettselskapet at de har bostedsattest som viser at de var
folkeregistrert i fritidsboligen før ordningen ble innført (01.12.2021).
Ved en slik ordning vil det ikke være mulig for kundene å tilpasse seg, men den vil være
diskriminerende overfor kunder som flyttet til en fritidsbolig etter 01.12.2022. Vi vurderer
derfor dette heller ikke er et godt alternativ.
Sammenlignet med dagens ordning vil det ikke være noe særlig endring i de
administrative konsekvensene for nettselskapene eller RME. Det vil være noe økt press på
nettselskapenes kundesentre i starten.
Nettselskapene kan gjøre en helhetsvurdering basert på flere faktorer
En annen måte å løse det på er at nettselskapene gjør en helhetsvurdering av hver enkelt
kunde på følgende måte:
– Nettselskapene kan avvike fra matrikkelen, og plassere fritidsboliger i
husholdningskundegruppen, dersom kunden kan fremvise dokumentasjon som
gjør at nettselskapene finner det sannsynlig at kunden bor der fast.
o Denne dokumentasjonen bør som et minimum være
bostedsattest/folkeregistrert adresse og historisk forbruk som tilsier fast
bruk. Nettselskapet kan be om ytterligere/annen informasjon dersom de
vurderer at det er nødvendig.
– Kunder som er uenige i nettselskapets vurdering kan klage til RME. RME trenger
ikke legge avgjørende vekt på matrikkelen i disse tilfellene.
Denne løsningen vil være relativt målrettet. Dette vil være en manuell og konkret
vurdering av hver enkelt sak. Dette vil være ressurskrevende for nettselskapene, men også
for RME siden vurderingene innebærer stor grad av skjønn. Ulempen kan være at
nettselskapene har ulik praksis eller at de lar være å gjøre en konkret vurdering i hvert
enkelt tilfelle. Hvis bostedsattest/folkeregistrert adresse ensidig legges til grunn hos
nettselskapene, kan det åpne for økt misbruk av ordningen på samme måte som ved
automatisk sjekk av bostedsattest eller folkeregistrert adresse.
De største administrative og økonomiske konsekvensene vil være nettselskapets
behandling av enkeltsaker. For RMEs del kan det føre til økt oppfølging og veiledning av
nettselskapene, samt økt klagebehandling.
Vi anbefaler ikke denne løsningen. Vårt inntrykk er at nettselskapene ikke har kapasitet til
å gjøre disse vurderingene i hvert enkelt tilfelle.
Provenyeffekter
Det er vanskelig å si noe om hvilke provenyeffekter det å inkludere kunder som bor fast i
fritidsboliger i ordningen har. Med noen enkle antagelser, anslår vi imidlertid at årlig
provenyeffekt er et sted mellom 35 og 350 MNOK. Disse kostnadene er imidlertid delvis
inkludert i tidligere provenyberegninger, da vi tror mange av kundene som bor fast i
4
fritidsboliger var kategorisert som husholdningskunder og fikk utbetalt strømstøtte frem
til presiseringen i høst kom.
Før kundene måtte dokumentere innvilget bruksendring fra fritidsbolig til bolig for å være
støtteberettiget, var mange av fastboende husholdninger i fritidsboliger allerede inkludert
i ordningen. Enten som følge av at de nettselskapet anså dem som husholdningskunder fra
før eller at de hadde fått en eller annen form for dokumentasjon fra kommunen på at de
bodde fast i fritidsboligen sin. Derfor tror vi at estimatene vi har levert tidligere i høst
reflekterer provenyeffektene av å inkludere fastboende i fritidsboliger i ordningen. Å la
være å inkludere disse kundene i strømstøtteordningen, innebærer en besparelse.
Beregninger
Månedlig
forbruk
Støttesats* Antall kunder Måneder Kostnad pr år
500 kWh 117 øre/kWh 5 000 12 35 100 000 kr
2 500 kWh 117 øre/kWh 5 000 12 175 500 000 kr
5 000 kWh 117 øre/kWh 5 000 12 351 000 000 kr
*gjennomsnittlig støttesats hittil i ordningen.
Med hilsen
Maren Wiig Eriksen
Førstekonsulent
Godkjent av Torfinn Jonassen
Seksjonssjef
Godkjent i henhold til RME sine interne rutiner.
Mottakerliste:
Olje- og energidepartementet
