Fra Skriulegeret i Valdres, til henrettelse i Oslo.

Asle grepp

8. februar 1945 fikk nazister og okkupanter «påskuddet» til å henrette 42 nordmenn på Akershus Festning.

En av de som ble skutt 9. februar 1945 var Asle Grepp (bildet over). Han ble tatt til fange på Skriulegeret i Valdres 14. juni -44, under operasjon «Almenrausch».

Natta før henrettelsen skrev Asle Grepp brevet (les brevet i bunn av artikkelen), som Kjell. B. Melbybråten leser i videoen over.

Årsaken til henrettelsene som skjedde 9. og 10. februar, samt 17. mars 1945 var likvideringen av den forhatte sjefen for Statspolitiet Karl Martinsen (bildet over). Han ble likvidert av hjemmefronten i Oslo 8. februar 1945. Det medførte umiddelbart represalier og at 42 nordmenn ble henrettet ved retterstedet på Akershus festning 

Operasjonsorderen til «Almenrausch» datert 13. juni -44. https://www.arbark.no/Utstilling/Almenrausch/Pdf/Einsatzbefehl_Almenrausch.pdf

Minnesmerket på Akershus festning har teksten «De kjempet de falt de gav oss alt. På dette sted ble norske patrioter skutt under krigen 1940 1945».

9. februar 1945

Navn Født Merknader
Hans Konrad Andersen 21. desember 1922 Milorg D13.
Kåre Lorang Andersen 30. mai 1924 Milorg D13.
Gunnar Svein Anklev 31. mai 1917 Milorg D13.
Frans Oscar Johan Aubert 30. mars 1913 Milorg D13.
Alf Berg 19. august 1923 Milorg D13.
Erik Larsen Bye 15. juli 1918 Milorg D13.
Carl Ferdinand Gjerdrum 9. april 1898
Asle Grepp 27. november 1919 Arrestert 12. juni 1944, illegale aviser.
Tor Oddvar Halvorsen 11. oktober 1922 Milorg D13.
Bjørn Hansen-Engenes 14. april 1922 Milorg D13.
Ludvig Henrik Hanssen 25. april 1926 Milorg D13.
Aksel Henry Hansson 23. juli 1918 Milorg D13.
Aage Lorang Martinsen 26. mai 1916 Milorg D13.
Ivar Moum 6. oktober 1921 Milorg D13.
Sverre Eivind Nielsen 9. august 1923 Milorg D13.
Thorvald Martinussen Ones 1. november 1894 Milorg D13.
Kaare Sundby 1. januar 1905 Milorg D13.
Haakon Sæthre 20. oktober 1891
Aage Andersen Sørum 4. november 1926 Milorg D13.
Jon Asbjørn Vislie 6. oktober 1896

10. februar 1945

Navn Født Merkander
Erland Hovde 9. februar 1916
Reidar Johansen 9. juni 1923
Rolf Kristian Johansen 28. mai 1921
Borgar Aune Knutsen 24. mai 1922
Einar Wilfred Næss 9. februar 1918 Milorg D13.
Hans Pedersen 14. juli 1914
Armand Eilert Stang 4. oktober 1903
Åge Hermann Tolpinrud 28. april 1922

17. mars 1945

Navn Født Merkander
Arvid Andersen 21. januar 1922
Erik Bruun 29. oktober 1920 Milorg D13.
Henry Gundersen 3. mars 1920 Milorg D13.
Harald Anfinn Moe 12. november 1906
Johan Ingolf Nordstrøm 15. juni 1921 Milorg D13.
Kåre Adolf Olafsen 19. januar 1920
Frank Olsen 30. april 1922 Milorg D13.
Kjell Storm Ramberg 18. juli 1922 Milorg D13.
Harald Sigmund Anker Ryller 5. juli 1913 Milorg D13.
Per Steen 24. juni 1926 Milorg D13.
Karl Henry Tangberg 7. mars 1925
Kjell Arthur Uddal 23. august 1924 Milorg D13.
Hans Wiktor Walle 22. desember 1925
Storm Willads Weinholdt 11. januar 1920 Milorg D13.

 

Ja, mor!
Dette hadde du vel ikkje du trudd da du såg meg siste gangen. Og ikkje trudde eg at det det skulle gå slik da eg så deg siste gangen. – Nett nå er eg dømt til dauden, og advokat Bergsjø er i ferd med å diktera nådesøknad for meg.
Du skal ikkje syrgje over meg. Eg døyr, som mange menneske før meg. Det er berre trist at eg så lite fekk gjort i livet. Trøysten min er at utviklinga og livet går vidare – at andre vil taka opp tankene mine og føre dei fram, betre enn eg sjøl kunne gjort det.
Eg tenkjer på far – i desse dagane er det 23 år siden han gjekk burt. Eg tenkjer på Peter Andreas og Gerda, men meir tenkjer eg på dykk som er att – du mor, og Ole og Else og Pin og vesle Kyrre. Og eg er viss på at de alle vil taka dette som det må takast, at de vil minnast meg som eg var og gløyme alle de mistak eg har gjort.
Bergsjø har gjort det han kunne – men det var ikkje lange tida han hadde å områ seg på. Nå er det vel slutt.
Eg vil berre be deg helsa alle gode vener og seia dei farvel frå meg.
Om eg går burt – livet lyt gå sin gang. De skal leva vidare og føre menneska fram til eit tilvære der ingen er som vert dømde til dauden.
Kjære mor!
Eg er ikkje redd – det er slutt for meg. Det er det ikkje for dykk. Lev vidare!
Son din, han Asle
Følg oss eller del innholdet med vennene dine:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

4 × one =