Været er strålende og alt ligger til rette for en fin skogstur. Stille ruslet Grethe og jeg i Vassfaret mot toppen av Tungehøgda og nøt skogens ro. Fuglene synger og man får en indre ro. Plutselig får vi se ei orrhøne med to kyllinger ligge midt i veien. Et sjeldent og trivelig syn, vi stoppet, trakk oss litt tilbake og fant fram kameraet og beskuet dem en stund.
En sjelden opplevelse
Vi så oss rundt for å finne en vei rundt, men med ett skjedde det. Orrhøna hadde blitt var av oss og fikk ungene vekk og med ett var roen og freden i skogen brutt. Hun fyker til værs med baksende vingeslag og kommer i ansiktshøgde rett mot oss. Omtrent to meter fra oss vinkler hun inn i skogen og vi puster ut. Man kan bli skremt av mindre. Bildene av angrepet er forståelig nok noe uskarpe.
Vel Os har sin havnesjef, Vassfaret har sin skogbestyrer. Man skal ikke trå de for nær. En mektig opplevelse vi sent glemmer. Og storfuglen var sikkert fornøyd med sitt forsvar av ungene, for vi kunne skimte henne inne i skogen, stolt på vei mot sine små nøster.
Av Jan Arne Dammen
