Miljø

"R2" tek over for "R1", men me snakkar ikkje om robotar i Star Wars-universet. Dei nye panteautomatane gjer resirkulering enklare, betre for miljøet – og meir lønnsamt for butikkane. Moderne panteautomatar gir butikkane flire kundar Dei nyaste panteautomatane frå Tomra kostar butikkane ein del, men investeringa ser ut til å løna seg. Fleire kundar vel no butikkar der dei enkelt kan kvitta seg med tomgodset, og det blir tydeleg i handlemønsteret. – Me ser at fleire handler hos oss fordi dei kan panta raskt og enkelt, seier butikksjef Andreas Wallin-Wangsmo ved Meny Stavern. Biletet over: Butikksjef Andreas Wallin-Wangsmo og butikkmedarbeidar Marthe Aske i MENY Stavern ved den nye "R2" maskinen. Den nye "R2"-modellen forenklar panting Den splitter nye "R2"-modellen frå Tomra er no installert både på Meny Stavern og KIWI Farriseidet i Larvik. Ho tek over for "R1", som allereie er blitt litt utdatert. Med den nye maskinen går pantinga raskare, og både fastbuande og turistar kan kvitta seg med tomgodset på ein effektiv måte. Kundane opplever stor skilnad Marthe Aske ved Meny Stavern, som nyleg har tatt fagbrev i salsfaget, har fått fleire positive tilbakemeldingar frå kundane på både fagbrev og den nye panteautomaten. – Dei merkar stor skilnad! "R2" er mer effektiv enn "R1", og mange seier at pantinga aldri har vore enklare. Det er kjekt å høyra kor fornøgde folk er, seier ho. Automatiske panteprosessar sparer tid I staden for å mata inn éin og éi flaske om gongen, kan kundane no tømma heile sekkar rett i automaten. Det sparer tid og gjer heile prosessen mykje enklare. Også KIWI-butikkane merkar denne utviklinga. – Kundane våre sett pris på at dei kan panta i ein fei, og mange vel derfor oss som den faste butikken sin, seier Tom-Erik Engstrøm, butikksjef ved KIWI Farriseidet (biletet over). Ny teknologi og fagleg kompetanse i butikken I tillegg til å oppleva stor respons på panteautomatane, har Maren Aske nyleg fått fagbrev i salsfaget. – Det kjennest utruleg bra! Eg brenn for god kundeservice, og det er inspirerande å sjå at nye løysingar som "R2" faktisk gjer ein skilnad, seier ho. Biletet over: Inne i maskina blir tomgodset lyft opp til ein ein avansert skannar som raskt sender flaska eller boksen bakover i maskina for lagring i rett behaldar. Noreg i verdstoppen for resirkulering Infinitum, som driv pantesystemet i Noreg, jobbar kontinuerleg for å effektivisera innsamlinga av tomgods. Med over 95 % innsamlingsgrad er Noreg i verdstoppen, og med stadig smartare løysingar blir det enklare for folk å bidra til eit meir berekraftig miljø.

«R2» er mindre plasskrevande enn «R1», men me snakkar ikkje om robotar i Star Wars-universet. Dei nye panteautomatane gjer resirkulering enklare, betre for miljøet – og meir lønnsamt for butikkane. Artikkelen er skriven med annonsestøtte frå:  Vaset Skiheiser Brun Bygg As og Trio Elektro As Moderne panteautomatar gjer butikkane fleire kundar Dei nyaste panteautomatane frå Tomra kostar butikkane ein del, men investeringa ser ut til å løna seg. Fleire kundar vel

Zombielaksen fortsetter å svømme fra Finnmark mot Akerselva..

Pukkellaks, også kalt russerlaks eller zombielaks, fortsetter å invadere norske elver, og kampen for å stanse den intensiveres. I Finnmark har Geir Kristiansen fra Berlevåg vært i frontlinjen i flere år, som en av de dedikerte «laksedøderne» som beskyttet norsk natur. Under Arendalsuka spurte redaktør Roy Myrland fra nettavisa Langsveien.no Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) om vi kan klare å stoppe pukkellaksen, Oncorhynchus gorbuscha , før den når

Bodvar Sonstad og Tove Skjelstad i Besteforeldrenes Klimaaksjon på Fagernes i Valdres

«De røde hattene» satte sitt preg på bygdebyen Fagernes lørdag 20. april. Bildet over: Bodvar Sonstad og Tove Skjelstad i Besteforeldrenes Klimaaksjon på Fagernes. Med klimaaktivist Bodvar Sonstad fra Beitostølen  i spissen, stoppet medlemmer av Besteforeldrenes Klimaaksjon» opp og pratet med kjentfolk og andre om miljøet vi skal overlate til våre barn og barnebarn. Det å stanse all oljeleting er det viktigste budskapet til allmennheten fra «Besteforeldrenes klimaaksjon» nå. Videointervjuet

Miljøvenleg butikk på Leira.

 Amfi Valdres, som ligg på Leira, huser ein unik bruktbutikk som skil seg ut frå mange andre butikkar i dalen. I staden for å kjøpe og selje varer, fungerer denne butikken som ein «mellommann» for dei som ynskjer å gje bort eller selje brukte varer. – Folk kan levere tinga sine og setje prisen dei vil ha for varen, seier Bård Slette (bilete over), eigaren. Dette tiltaket har blitt møtt

Arendalsuka. -Bård Stranheim, daglig leder Powered by Telemark.

Det som nå skjer i Telemark kan mange regioner og områder i landet vårt ta lærdom av. Der har de konkret målsetning og framoverlente medlemmer (se her) og det skjer ting! Powered by Telemark er en teknologiklynge som ledes av Bård Stranheim. De jobber for å skape klodens første klimapositive industriregion. I intervjuet forteller han om hvordan det jobbes for å nå målet.

Arendalsuka. -Skage Grønneberg i Belona

Skage Grønneberg i Belona er næringslivleder i miljø-organisasjonen. I Pollen i Arendal under Arendalsuka 2022 forteller og forklarer han om bærekraft i intervjuet under.Intervju om bærekraftig utvikling med.

Framtia er brun, framtia er Mjøndalen.

Det handler om fotball, kildesortering og grønne drakter på bygda i Mjøndalen nå. Det er veldig moro, men for noen muligens litt naturstridig, at et sted med kun 8000 innbyggere har et topplag i fotball. De ofrer til og med drakta for å bidra til et godt og sunt miljø for alle, uansett om de heier på den eller den klubben. Daglig leder Berenike Munthe Wulfsberg og hovedtrener for A-laget

Fra 7 til 4

Av Roy Myrland I Bruktbua på Hjørnet, langs E16 i Begnadalen, har det vært åpent hver eneste dag i sommer. 5. juni var det 11. år siden butikken åpent. Innehaver av den unike interiør og gjenbruksbutikken, Edel Bakken, forteller: – Kundene setter stor pris på åpningstidene, men de har også forståelse for at «sommertiden» nå er over. Framover høsten blir det åpent fra torsdag til søndag, bortsett fra den uka

65 millioner til ryddetiltak - søk støtte innen 31. januar

Nå kan du søke økonomisk støtte for å rydde opp i forsøplingen langs strender, elver og vassdrag. Tilskuddsordningen til tiltak mot marin forsøpling er i år på 65 millioner kroner. Fristen for å søke om støtte fra oss er 31. januar 2019. Stor interesse – Interessen for å være med å rydde marint søppel de siste årene har vært overveldende. Vi håper mange vil være med å rydde i 2019

Sauer sikrer åpne landskap og smaker himmelskt godt på grillen

LAM TIL MIDDAG? Spiser du mer lammekjøtt bidrar du til å bevare kulturlandskapet. (FOTO: Roy Myrland/www.langsveien.no) I disse dager slippes 2,1 millioner sauer ut på norske beiter. Det er svært viktig for å hindre gjengroing av kulturlandskapet. – Sauene og geitene som gresser rundt på norske marker gjør en stor jobb med å holde kulturlandskapet åpent, sier assisterende hotellsjef Tone Nordvik ved Hotell Union Geiranger. Hadde det ikke vært for