“Aust i fjellet» for Skrautvål i Valdres, er vest grensa for Langsua Nasjonalpark. Bildet over: Harespor ved den ubetjente DNT hytta i Svarthamar. Der inne i nasjonalparken er det nydelig natur, fredfullt, lite folk og dårlig med oppkjørte skiløyper. Stort sett så er det kun spor etter rype, rev og hare å se nå i vinterkulda. Noen få skiløpere, av det virkelige hardbarka slaget, går 3-4 mil på dagen
Skrautvål menighet har som fast tradisjon å arrangere julebord for menighetens eldre i adventstiden. Julemiddag med ribbe, medisterkaker, gode poteter og tilhørende hjemmelaget dessert ble servert. Hjemmebakte kaker fikk også følge med inn når kaffen kom på bordet. Ca 30 stykker deltok på arrangementet i det lille møterommet på grendehuset i bygda 6. desember. Under julebordet var det også vakker solosang og andakt. Pildet over er noen av deltagerne på
Kyrkjesletta i Skrautvål er et gammelt kirkested, med steinalter og himmelen som tak. På torvbenkene der, samlet prest Kristine Inderhaug Fossheim både hyttefolk, tilreisende og fastboende til friluftsgudstjeneste og dåp 22. juli. Innslaget under er en redigert utgave av direktesendingen. Til info. -Lyd var en utfordring under sendingen og det bærer også reprisen preg av. Følgende medvirker: Kristine Inderhaug Fossheim, prest. Ragnhild Sandnes Borgebund, klokker. Ole og Knut Aastad
Neida, det har ikke «tatt helt av» med blomsterbed og planter her på Langsveien.no. Men, det er mye engasjenment og stor iver rundt temaet nå. Beplantningen i blomsterbedet i «Døvriskrysset» er temaet i denne artikkelen. Fra venstre på bildet over er noen av gledessprederne og gartnerene i Skrautvål etter endt beplantning: Ørjan (på fanget), Omar Dajani, Berit Dajani, Jørn Bjernknesli, Vigdis Østgård, Bak fra venstre: Roy Myrland og Ragnhild Kapen. Gjennom flere
Håkon Bakkene i Skrautvål (bildet over) er kreativ, sterk og har et meget godt håndlag med gammelt tømmer og solide laftestokkker,. Lafting er et eldgammelt håndverk og stor kunst. Lafta bygg har vært bygd og brukt brukt siden vikingtiden og husene stod i hundrevis av år. Mye av grunnen til det var den spesielle kvaliteten på tømmeret som blei brukt og spesielt malmfuru holdt lenge. «Malmen» (kjerneveden) inne i furua er impregneret med kvae/harpiks og sørger for at
