Før ble det skiltet for å vise vei. Nå skiltes det for også å vise hvor du er. De gamle navnene som ble brukt på steder og plasser langs stølsveiene, og som ofte er glemt, kommer nå opp på nye skilt i Skrautvål. Skrautvål historielag har gjennom årene brukt mye tid og resurser på å ta vare på og formidle historia til bygda. Stølsboka som ble utgitt for 2 år
Det blir fort litt lange dager og netter når vinterforet sikres. -Da er klokka godt gjømt og timer telles ikke i slåttonna. Det kan Agnar Bakken (bildet over) i Skrautvål alt om. Ps. «Bonusvideo fra arkivet i bunn av artikkelen) Klikk gjerne her for å bidra og få tilgang til alle artiklene på Langsveien.no. Det koster kun kr. 1,- pr. dag. Slåtten kunne vare ukesvis i «steinalderen». Svette, slit og
Konfirmasjon i Skrautvål kyrkje 26. mai. Sogneprest Kristine Inderhaug hadde en fullsatt kirke og forventningsfulle, men samtidig litt alvorspregede konfirmanter, å preke til. Foran fra venstre på bildet over: Kristi Ranheim, Matilde Vidme Skattebo, Elvira Næss Salvesen, Anette Voldhaug. Bak fra Venstre: Andreas Bakkene Myhre, Patrick Svanheld Østgård, Vemund Thon Hovrud, Sander Quezada Thon og sogneprest Kristine Inderhaug. Monica Korsli Solberg var organist og prekenteksten denne Kristihimmelfart dagen var fra
Potetdyrking har fått en voldsom interesse denne våren og dyrking under avispapir, er en gammel skikk som nå stadig prøves av flere. Det å dyrke poteteter på tradisjonelt vis, med å «sette» eller grave de ned i jorden krever ofte både redskap og maskiner få har tilgang på i dag. Nå er det den gamle teknikken med å legge potetene oppå grasbakken og dekke med papir og gress som gjelder
Lamminga er i gang og stolte søyer røkter de små nyfødte sauefjøsene nå. Noen steder er det tidlig lamming og andre steder er det nattevåk og fødsler litt seinere på våren. Alt avhengig av når vårbeitet er klart for drøvtyggerne. Lamminga er det tidspunktet på året da sauebøndene sjøl bestemmer hvor godt det økonomiske resultatet skal bli av besetningen. Ved å følge med at alt går bra under fødslene, både
Brødrene Sebastian og Mathias Bjordal Thon (bildet over) trives med fotball og lagrenn, men sier absolutt ikke nei til å trene skiskyting heller. De to skrautvålguttene har noen av norges aller dyktigste ungdom- og juniorskiskyttere som forbilder i idrettslaget og naboskapet sitt. Å få «midt i» eller «låg høgre» slik at blinken klapper sammen, samtidig som standplass drillen skal sitte og skigåinga skal være med «fullt øs», krever mange trimer
Det er snart berre vi som er vel vaksne som hugsar at det har vore kræmara i Skrautvål. Foto og tekst: Håkon Bakkene. Den fyrste som starta opp skal ha vore Knut Knetrud. Han hadde vore ein tur i USA ,og då han kom att tok han til med landhandel på Sebuøygarden Han kjøpte mykje varer hos Otto Stuve ,men sleit med å betala. Sidan handla Knut på Midt-Bergei. Og
Alle idrettslag eller løypelag burde hatt en som Håkon Bakkene (bildet over) med på laget. Han er ildsjelen som i årevis har sørget for at titusenvis av blanke kroner, blir samlet inn og kommer alle tilgode, som vil gå på ski i området. Innsamling av frivillig bidrag, utsending av giroer og luer til 200 faste bidragsytere, pluss salg og montering av sponsorplakater, er noe av det «finansministeren» i Leirin Skiløyper
Ser du den lykkelige og fornøyde unge mannen, som sitter og beundrer sin kjære VW boble, fra «attten-pil-og-bue» på bildet over? Han gledet seg til snart å rulle den herlige doningen på «tralla» og å kunne sette seg i buret med hjelm og kjøredress. -Den lykka gikk fort over! Morten Rosenlund Haugen (16 år) på bildet kjøpte den illrøde bobla for noen få uker siden. Endelig var det blitt mulighet
Herefordkyrene til søskenparet Inger og Vidar Brenna, beiter fritt innenfor gjerdet på heimåsen i Skrautvål om sommeren. Turen fra gården foregår ved at kalvene fraktes i traktorhengeren og at mødrene trofast følger sine små lengselsfulle rop. Men, og det menet er stort. I den grad ei ammeku kan tenke, er det dønn umulig å forstå hva hun tenker. Dermed kreves det både spreke og snartenkte budeier, når kuflokken plutselig vil
